– En hån mot alt han sto for
Guri Paulsen i Christianssands Byselskab mener det er en hån mot Jens Bjørneboe å plassere ham mellom domkirka og katedralskolen.
– Jeg må si jeg ble ganske overrasket da jeg så at de hadde tenkt å legge Jens Bjørneboes plass til dette stedet. Det vil vaere en hån mot alt han sto for å plassere ham mellom den gamle katedralskolen og domkirka, sier Guri Paulsen som leder Christianssands Byselskab.
Kommunens planavdeling har sendt ut til høring hva man bør bruke den nylig oppgraderte plassen i Gyldenløves gate til.
Det er snakk om området mellom domkirka, biblioteket og katedralskolen. Her ønsker kulturstyreleder Terje Naess (Ap) å opprette Jens Bjørneboes plass med åpning i januar 2020, samme år som forfatteren ville fylt 100 år. Saken skal i løpet av året avgjøres i bystyret.
– HISTORIELØST
Faedrelandsvennen skrev tirsdag om at Harald Sødal (KRF) mye heller vil legge Bjørneboes plass til Vestre Strandgate, hvor forfatteren vokste opp. Dette ønsket fikk Sødal vedtatt i kulturstyret forrige onsdag. Ved siden av kulturstyrevervet er han nestleder i Christianssand Byselskab som i januar sendte brev til kommunen om saken:
«Det er en selvfølge at også Jens Bjørneboe skal huskes med en plass i Kristiansand. Å plassere ham mellom den tidligere katedralskolen, som han ble utvist fra flere ganger, og kirken, som han hadde et svaert anstrengt forhold til, for å si det mildt, mener vi er helt feil i forhold til det mennesket han var og de holdningene han hadde. Vi tar derfor avstand fra å skulle minnes ham nettopp på denne plassen, og finner det faktisk temmelig historieløst», heter det i brevet.
FRILYNT BISKOP
– Det vil vaere å misbruke Bjørneboe å plassere ham her, nesten bare fordi vi har en plass som trenger et navn, sier Guri Paulsen.
Byselskabet ser mye heller at den nye plassen ved domkirka blir biskop Kristian Schjelderups plass.
– Han var kontroversiell i samtiden fordi han ordinerte kvinnelige prester, og i år er det femti år siden han av den grunn ble nektet å tale i domkirka. I stedet talte han i Ravnedalen, og 6000 kom for å høre ham. Hvis det er en plass som passer til ham, må det jo vaere ved domkirka, sier Guri Paulsen.
Om tanken om at Bjørneboe ikke passer mellom institusjonene han hadde så store problemer med i sin levetid, sier kulturstyreleder Terje Naess:
– Dette mener jeg er en barnslig argumentasjon. Du skal ganske langt ut på landet for ikke å se kirketårnet i enhver by. Med denne plassen får Bjørneboe en sentral plassering naer kulturinstitusjonene, sier Naess. Han mener det må gå an å komme seg videre fra det som skjedde med Bjørneboe på den tida han bodde i byen
– Det er for eksempel lenge siden katedralskolen var en skole. Den blir snart Barnas hus, noe som passer godt til hans sosiale engasjement, sier Naess.
– Men det er fremdeles på en plass han ikke hadde noen personlig tilknytning til?
– Jo da. Like lite som for eksempel Wergeland var tilknyttet Wergelandsparken, sier Naess.
STØTTER NAESS
Han får støtte av Randi Berge Wandrup som i flere år har arrangert Bjørneboedagene på Kristiansand bibliotek.
– Jeg synes det skal ligge mellom biblioteket og domkirka. Jeg vet at Bjørneboe ikke var noe glad i kirka, men vi må kunne gå litt videre. Det er en estetisk sett fin plass, og vi må kunne tenke på å plassere ham et sted der folk beveger seg, sier hun.
– Og så passer det vel godt å ha ham rett utenfor biblioteket hvor du arrangerer Bjørneboedagene?
– Jeg ser den, men det er ikke derfor. Hvis vi plasserer ham nede i Vestre Strandgate vil få finne ham. Det blir litt som Vilhelm Krag-statuen som er plassert borte ved Vesterveien. Og poenget må jo vaere å finne ham, ikke å gjemme ham bort, sier Wandrup.
Kulturdirektør Stein Tore Sorthe foreslo allerede for ni år siden å legge Jens Bjørneboes plass ved domkirka. Det skjedde i Faedrelandsvennen 4. desember 2009 under tittelen «Planlegger nytt kulturkvartal». Artikkelen handlet om planene om å fjerne rampa ned til bibliotekskjelleren. Sorthe har ikke endret mening:
– Det er tolv år siden bystyret vedtok å gi navnet Jens Bjørneboes plass til en sentralt plassert plass i kvadraturen, og det oppfyller vi ved å gjøre dette byrommet til Jens Bjørneboes plass.
– Du oppfatter ikke jernbanetomta som en sentral plassering?
– Nei, jeg gjør ikke det. Det har vaert snakket om å legge plassen dit i ti år uten at det har skjedd noe. Nå har vi muligheten til å gi denne plassen navnet i jubileumsåret i stedet for at det kanskje blir en framtidig plass i et utbyggingsområde.