Tomt for medisiner

Vedvarende legemiddelmangel er ikke noe vi kan leve med.

Tenk deg at du går til apoteket for å få tak i blodtrykksmedisinen din. En medisin som forebygger hjerneslag, hjerteinfarkt, hjertesvikt og nyreskade. Men farmasøyten må bare beklage, det er dessverre tomt. Tenk deg at du som diabetiker ikke får tak i insulin, eller at det blir vanskelig å få tak i antibiotika. For mange folk er disse bekymringene allerede en realitet. De siste årene har vi sett en eksplosiv vekst i tilfeller av legemiddelmangel.

I 2018 ble det meldt om 684 tilfeller av legemiddelmangel i Norge. Det var en kraftig økning fra 2017, da vi hadde 358 tilfeller. 2019 ligger ikke an til å bli noe bedre. Allerede den 14. februar i år hadde vi registrert 363 tilfeller. En alvorlig situasjon har raskt blitt mye verre.

Legemiddelmangel oppstår av flere grunner. Det kan vaere råstoffmangel, produksjonssvikt, feilberegning av forholdet mellom tilbud og etterspørsel, eller strukturendringer i det globale legemiddelmarkedet. Når situasjonen oppstår, forsøker man å løse det ved å bruke et tilsvarende legemiddel fra en annen produsent. Hvis det ikke kan løses med et alternativt produkt, er neste trinn å hente inn pakninger fra utlandet.

Vi har i Norge svaert kompetente leger og dyktige folk i legemiddelforvaltningen. De klarer som oftest å finne en god løsning. Men der de før måtte håndtere et begrenset antall tilfeller av legemiddelmangel, er problemet nå i ferd med å bli uhåndterlig.

Vi politikere bør komme dem til unnsetning. Men da jeg utfordret helseminister Høie om denne situasjonen i februar, fikk vi beskjed om at han fryktet at dette var noe vi måtte laere å leve med. Høyres egen talsperson for helse på Stortinget, Sveinung Stensland, har sagt at sitasjonen er en varslet katastrofe. Men hverken han, hans parti eller hans statsråd har kommet med noen løsninger.

Derfor har Arbeiderpartiet nå fremmet konkrete forslag i Stortinget for å ta tak i problemet. Vi foreslår å utvide bruken av beredskapslager, og å stramme inn regelverket for tidlig varsling når man er i ferd med å gå tom for et legemiddel. Vi foreslår økt europeisk samarbeid, bedre kapasitet for egenproduksjon av legemidler på sykehusene, og mulighet for å inngå avtale med mer enn en tilbyder i offentlige anbud på legemidler.

Vi ber også regjeringen årlig å redegjøre for legemiddelberedskapen i landet. For situasjonen er i ferd med å bli alvorlig. Folks liv og helse avhenger av at det er tilgang på medisiner. Vi må kunne vaere trygge på å få de medisinene vi trenger, når vi trenger dem! TELLEF INGE Mørland,stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, medlem i helseog omsorgskomiteen