Lik og del

Vi blir tilskuere til en fysisk sterk forestilling i Intimsalen på Kilden. Det starter stille, vi ser rollefigurene som sitter opptatt med sine I-pads uten annen kontakt.

Treklosser på størrelse med siporeks ligger i hauger på scenegulvet dekt med en form for sand. Som publikum sitter vi i stillheten lenge - så lenge at vi føler irritasjonen over hvordan nettbrettet tar oppmerksomheten.

Scenebildet endres: Sand virvles opp i scenerommet når hoved- danseren setter i gang - vi trekkes med, må nesten beskytte ansiktet vårt i sandstormen som oppstår. Det er vakkert. Intenst.

Forestillingen er fysisk. Skuespillerne bruker klossene til å stable dem opp i søyler de balanserer på, det bygges murer. Danserne bruker kroppene sine ufattelig flott. Alle bruker kroppene sine - dette er en forestilling der også menneskets sårbarhet blottlegges.

Det hele dreier seg om kommunikasjon. Amalie Nilsen, avtroppende teatersjef for Kilden Teater har skapt et intenst drama. I innledningen på programmet forteller hun, sitat: «En dag lå det en bok på skrivebordet mitt da jeg kom på jobb. Faedrelandsvennens redaktør Eivind Ljøstad hadde vaert innom og lagt fra seg Timothy Snyders Om Tyranni: 20 ting vi kan laere om det 20. århundre. «Dette må du lage teater om» sa han. Etter tre kapitler visste jeg at han hadde rett.»

Vi var ikke mange publikummere denne lørdagen. Vi som var der fikk tankevekkende og sansevekkende opplevelse. Mye å gå videre og snakke om, diskutere, utvikle meninger om. Det handler om oss. Om oss i vår verden. Om demokrati. Om den digitaliserte hverdagen. Om ansvar. LIK OG DEL fortjener et stort publikum. Kritikk har større virkning og makt enn vi aner. Stykket fikk terningkast 4. Karakteren fire i norsk i videregående skole er bra. LIK OG DEL må ikke forstyrres av en ikke fullgod kritikk. Forestillingen burde fått så stor interesse at det måtte settes opp ekstraforestillinger det angår oss! ELIN FLY