– Forelsket ved første blikk!
Det tok mer enn tre år å overtale eieren til å selge den røde drømmen. Siden har det vaert livslang Morgan-kjaerlighet for Knut Christian Hallan.
Knut Christian Hallan (71) tørker støv av panseret på den røde personligheten i sin spesialbyggede garasje i Son.
– Livet er for kort til å kjøre en kjedelig bil, sier han og mener det helt bokstavelig.
Villaen planla han og kona Gro i detalj. Den sto ferdig for åtte år siden. En del er satt av til familieliv og Gro sitt syatelier – og en nesten like stor del for livet på fire hjul.
Det er ikke mange som har sin egen bilstue med sjøutsikt. Her gjør Hallan akkurat som han vil, men alt er plassert med sans for sirlig orden. Stuen er fylt med godt brukte, men skinnende, engelske veteranbiler av god årgang, samlinger av modellbiler, bilder fra rallyer og Chesterfield-møbler.
Ikke en eneste oljedråpe er å se, men desto flere bensinpumper med navn på oljeselskap som ikke finnes lenger.
BRITISK STIL
Kjøretøy med stor K har preget livet. Men paret har alltid vaert opptatt av å gjøre plass til dem begge.
– Jeg kunne aldri ha gjort dette hvis Gro ikke hadde gått med på det, sier Hallan.
Det handler om gode årganger og finurlige finesser. Alt er nøye dokumentert. Små skilt og plansjer forteller korte fakta. De lange linjene og alle detaljene sitter spikret i Hallans hode.
– Å kjøre seg en tur i en veteranbil er som medisin. Alle burde få en tur på blå resept, insisterer Hallan.
Bilene er som familiemedlemmer, og selvsagt har de egne navn. Både Peter og Charles finnes i samlingen. Begge er oppkalt etter Morgan-familien.
Hallan har reist verden rundt for å tilegne seg Morgans gjennom årene. Han snakker ikke om kjøp og salg i vanlig forstand. Hallan ble kjent med eierne, knyttet seg til bilene, og ser på det hele som en adopsjon. En gammel bil går ikke ut på dato som en ny bil kan gjøre. Veteranbiler har naermest evig liv hvis de blir kjaelt litt med.
PERSONLIG FORHOLD
278 nye og brukte biler ble solgt via Roadster Square i de årene Hallan hadde agenturet på Morgan i Norge. Da han begynte var det 29 Morgans i landet. De fleste var ikke i kjørbar stand. Nå teller Morgan-parken 480 biler.
Fortsatt er fem Morgans i Hallans eie og han har beholdt det
Trekarosseri og tre hjul
Morgan Motor Company ble etablert i 1909, er en av de siste familieeide bilfabrikkene i verden, og produserer fortsatt en trehjuling, 4/4, Plus 4 og Roadster. Du kan besøke et eget museum på fabrikken i Malvern, Worcester i England. personlige forhold til familien Morgan. For tiden er to av Hallans biler på utlån til Morganfabrikkens museum som har 30.000 besøkende i året.
Hallan kan nevnte mange grunner til å kjøpe en Morgan. Disse tre er de viktigste:
1. En Morgan har sjel. Du kan snakke og kose med den, og du kan få feedback: Den brummer, men den kjefter aldri.
2. Jo eldre den er, desto finere er den. Den går aldri ut på dato.
3. Det finnes jo (kanskje) bedre biler, men en Morgan er mer verdt når du selger den enn da du kjøpte den.
Han legger raskt til at en Morgan passer for hele familien.
– Vi har alltid kombinert turene med kultur, sier Hallan.
KNALLRØD RACINGSTJERNE
Den tidligere bilimportørens absolutt foretrukne Morgan er den røde Plus 4 Flat Rad fra 1953. Den er og var en vinner under tilnavnet «Hellum-raceren». 0pprinnelig brukt til israce på frosne innsjøer med to centimeter lange pigger i hjulene.
– Jeg kom med nedknappet, ren skjorte og press i buksene for å kjøpe en Singer av en kar i Telemark. Der fikk jeg øye på Morganen, men eieren anså at jeg hadde for lite møkk under neglene. Først da jeg hadde restaurert Singeren fullstendig og registrert den, ble jeg vurdert som kjøper til den røde bilen, humrer Hallan. Han måtte flere turer til Telemark før kjøpet var i boks.
Senere begynte Hallan naermest å pendle til Florida og California for å finne verdige objekter å importere til Roadster Square. Og han liker å følge med på salgene. En gang gikk det så langt, at han og Gro sjekket garasjeforholdene for å se hvordan doningen de skulle selge, kom til å ha det.
VÅT PÅ BENA
En bil var selvsagt også årsaken til at Gro og Knut Christian ble et par.
– Vi bodde tre hus fra hverandre på Ekeberg. Det regnet veldig etter en eksamen, og jeg bestemte meg for å vente på Knut. Den gang kjørte han også en åpen bil, en Renault Dauphine, men den var mer åpen under, sier Gro Hallan og ler.
Hun var ganske våt på bena da hun kom hjem. Men dagen etter foreslo Knut at de skulle feire at eksamen var over. Og siden har det vaert de to.
Selvlaerte Hallan har alltid vaert glad i engelske biler. Han drømte om en MG TC som tenåring. Den kostet 3000 kroner. Det var mer enn han hadde råd til, men han finansierte studiene med å mekke på gamle Minier.
Hallan setter hjertebarnet i fri og triller ut av garasjen. Så gir han gass og freser inn i de smale gatene i Son sentrum. Han passerer elegant Hallanderiet, hvor samlingen av gamle skilt, bokser og varer så vidt har plass i parets private museum.
Stilsikkert retter han litt på skinnhjelmen og kjørebrillene, smiler og hilser til alle han møter i nabolaget i minus 16 grader. Men på innsiden er han litt mer urolig enn han pleier.
Faren hans gikk bort, blant annet av nyresvikt, bare 74 år gammel. Nå har Knut fått samme diagnose. Den dagen Aftenposten kommer på besøk har Gro vaert på sykehuset for å ta en blodprøve. Kanskje kan hennes nyre passe inn i livsledsagerens kropp?
– Vi har jobbet sammen i alle år. Det passer ikke for Knut å bli avhengig av daglig dialyse og bli bundet til dette huset. Jeg håper vi fortsatt kan få mange gode turer. Det er jo på turene vi virkelig lever, sier Gro Hallan.