– Vindkraft-industrien er desperat
Det blåser friskt omkring vindkraft i Faedrelandsvennens spalter og på nett. Både tilhengere og motstandere har ytret seg. Avisen har valgt tilhengernes side, men skal ha ros for også å ha sluppet til motstandere med sine synspunkter.
Vinden blåser når den vil, og ofte ikke når vi trenger den. Vindkraft blir aldri annet enn et supplement.
Mange sterke synspunkter, men dessverre er konkrete tall og sammenligninger av alternativer oftest mangelvare. Som i innledningen til Faedrelandsvennens leder 20. februar: «Vindkraft-utbyggingen høster storm flere steder i landet. Noen naturvernere og mange bygdefolk raser mot inngrepene i naturen, men det er altså bedre enn alternativene.»
Hvilke alternativer? Er det den globale oppvarmingen det siktes til? I så fall kan Faedrelandsvennen ta det helt med ro, om vi så teppelegger våre fjell med tusener av vindmøller, vil det ha ingen målbar effekt på temperaturen fram mot neste århundre. Det eneste som oppnås er høyere strømpris. Erfaringene fra Tyskland viser paradoksalt nok heller ikke noen nedgang i utslipp av klimagasser.
En sammenlikning mellom vind- og vannkraft kan vaere på sin plass. Fosen Vind vil, når alt er satt i drift, ha en installert effekt på 1057 MW og en beregnet årlig produksjon på 3591 GWH. Til det trengs 277 turbiner med en tårnhøyde på snaut 100 meter og turbindiameter på 117 - 136 meter. Samt 241 km veier og 140000 tonn betong og 15000 tonn armeringsstål. Kostnad 11 milliarder kroner. Det betyr ca 3 mill kroner pr GWH årlig produksjon. Sira-kvina kraftselskap har i alle sine vannkraftverk en årlig produksjon på 7080 GWH og en installert effekt på 1760 MW, og leverer 5 % av Norges elproduksjon. Antall turbiner totalt i alle kraftverkene er 16.
Utbyggingskostnader er ca 3,5 milliarder. Det betyr 0,5 mill kroner pr GWH årlig produksjon eller 50 øre/kwh, det er 1/6 del av det vindkraft koster. Vannkraftverk har, i motsetning til vindkraftverk, lang levetid. F.eks. er Nomeland kraftverk 100 år i 2020. Alle de gamle turbinene og generatorene er fortsatt i drift, og det vil de vaere i mange år til.
Sira-kvina-anleggene daterer seg fra 1963 til 1985, og er fortsatt i full drift. Det er ingen grunn til at de ikke skal vaere det i 100 år til med godt vedlikehold. Vindturbiner har ikke lenger levetid enn 20 - 25 år. Da er de utslitt og må rives. Inngrep i naturen I Norge har vannkraft betydd oppdemming av vassdrag, opprettelse av store vannmagasiner til fjells, bygging av veier, tunneler, overføringslinjer, og selvfølgelig selve kraftstasjonen. De fleste nyere kraftstasjoner ligger nå i fjell.
Oppdemning medfører at landområder blir lagt under vann, og reguleringen kan bety stor variasjon i vann-nivået. Men regulering av vassdrag kan også hindre flomskader, jfr. Otra mot Tovdalselva.
Vindkraft til lands betyr store og høye konstruksjoner over store arealer og på de mest synlige steder. Høye master på ca. 90 m eller mer og med vinger som er 60 til 70 m lange. Til sammenligning er Domkirken 70 m og Hunsfospipa 80 m. Mange rette og brede veier gir store sår i fjell-landskapet. I tillegg trengs et omfattende nett av omformere og overføringslinjer både internt og til omverdenen. Kraftige blinkende lys døgnet rundt og infralyd kan gi både ubehag og alvorlige helseskader. Vindmøller dreper fugler, også fredede arter. Alt i alt svaert alvorlige ulemper i forhold til energien som produseres. Elektrisk energi er ferskvare. Den kan ikke lagres i så store mengder som det er snakk om her. Men vannkraft er lagret energi som på kort varsel kan omformes til elektrisk energi. Og prosessen er fleksibel, et vannkraftverk kan hurtig reguleres opp og ned for å tilpasses behovet. Vindkraft har ingen av disse fordelene. Vinden blåser når den vil, og ofte ikke når vi trenger den. Vindkraft blir aldri annet enn et supplement og er ubrukelig uten 100 % backup fra andre pålitelige energikilder.
Elektrisitet fra vindmøller er dyr. Tyskland og Danmark har Europas dyreste strøm, nesten 3 kr/ kwh til husholdningene. Industrien taper konkurranseevne på grunn av dette, og tysk naeringsliv gjør nå opprør mot «die Energiwende». De vil ikke ha flere vindmøller. I Danmark har en god del av vindmøllene nådd «pensjonsalderen», mange vil ikke bli erstattet av nye.
Derfor er Vindmølle-industrien desperate etter å finne nye markeder. De fremhever at vindkraft nå er mer lønnsom, men forteller ikke at den fortsatt fører til høyere priser enn tradisjonell elproduksjon. Heller ikke hvor upålitelig og avhengig den er av backup fra tradisjonelle kraftverk. Vi har allerede mer enn nok fornybar energi til vårt eget behov. Og om nødvendig så kan mange eldre vannkraftverk oppgraderes med ny teknikk, eller utvides uten betydelige naturinngrep. Et godt eksempel er Iveland 2 som ble satt i drift i 2016. I mange eldre kraftverk skiftes nå turbiner eller løpehjul ut til nye og forbedrede utgaver. Energigevinsten er stor i forhold til kostnadene og ikke minst belastningen på miljøet.
Konklusjon: Vindkraft for generell elforsyning er noe av det dårligste både med hensyn til økonomi og miljø.