Kravet om at Tor Mikkel Wara må trekke seg, er feil.
VIDAR UDJUS, politisk redaktør
Tor Mikkel Wara fikk fredag permisjon fra posten som justisminister. Allerede før den ble innvilget av Kongen i statsråd, kom kravene om at han ikke må komme tilbake.
Professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Trond Nordby, slo i VG fast at «Wara er ferdig». Og la til: «Selv om han ikke har gjort noe selv, er det helt umulig for ham å komme tilbake. Han er ferdig for alltid i politikken». Med en så feilaktig begrunnelse, er det ikke rart at konklusjonen blir det samme.
Poenget er nettopp det som Nordby viser til: Justisminister Tor Mikkel Wara har ikke gjort noe galt. Da bør det vaere åpenbart at han heller ikke må straffes.
Wara er justisminister. Men spørsmålet om hans videre karriere på toppen av departementet, er en politisk avgjørelse. Og politikk handler om skjønn. I denne saken bør dette skjønnet ta utgangspunkt i det som i skrivende stund er de kjente faktaene:
Samboeren er siktet for selv å ta tent på bilen utenfor deres hjem natt til forrige søndag. Politiet uttalte den gang at de så den hendelsen i sammenheng med en rekke andre hendelser, som alle ble vurdert som alvorlige anslag mot justisministerens hjem og eiendeler. Totalt har det de siste tre månedene vaert fem ulike angrep og trusler mot Wara og hans bolig som har vaert kjente. Samboeren nekter for enhver befatning med dette.
For Tor Mikkel Wara, og hans familie, er dette en stor tragedie. Hvilke påkjenninger alle de fire familiemedlemmene nå opplever, kan vi bare ane.
For samfunnet for øvrig, er det – med respekt for den ekstreme situasjonen som familien nå opplever – en lettelse at det ikke er mer eller mindre organiserte krefter med ytterliggående politiske synspunkter som står bak angrepene. Igjen: Hvis politiet har rett i sine mistanker.
Kan vi ha en justisminister med en samboer som er under etterforskning? Det spørsmålet kan også snus på hodet. For denne siktelsen er også et tegn på at den norske maktfordelingen fungerer. Med et uavhengig rettsvesen. Vi skal ikke langt av gårde før det hadde vaert utenkelig med en siktelse mot samboeren til justisministeren. Dette skillet mellom jus og politikk er det grunnleggende viktig å hegne om.
For Tor Mikkel Wara selv står selvsagt hensynet til familien i første rekke. Derfor ba han klokelig om permisjon. Men etter hvert vil han også selv måtte vurdere sin egen framtid som toppolitiker. Ett av hensynene han da ganske sikkert vil kjenne på, er om han vil vaere i stand til å utøvde den viktige gjerningen det er å lede et av de absolutt tyngste departementene. Justis er et av våre viktigste departementer. Og, som den naere forhistorie har vist, et av de vanskeligste departementene å lede. Wara er den fjerde justisministeren på de drøye fem årene som har gått siden de borgerlige overtok regjeringsmakten.
Men nettopp dette bør vaere hovedpoenget: Det bør vaere Waras egen vurdering som ligger til grunn for om han fortsetter eller ikke. Få vil ha problemer med å skjønne det hvis hans konklusjon blir at han ikke ønsker eller klarer å fortsette. Men det vil vaere svaert problematisk hvis samfunnet rundt ham skulle konkludere med at han ikke kan komme tilbake. For noe han ikke har gjort.