Vil gjøre yrket mer attraktivt for menn
I 2018 opplevde Norge «sykepleierkrise» da det ble oppdaget at det manglet om lag 6000 sykepleiere på nasjonalt nivå. Nå skal det satses på å få flere menn inn i yrket.
Torsdag formiddag var det dukket for fagdag ved Universitetet i Agder. Tema var hvordan rekruttere og beholde menn i sykepleiertjeneste. Helsesykepleieryrket er per i dag et av landets mest kjønnsensidige med bare elleve mannlige helsesykepleiere i hele Norge.
– Jeg har opplevd at pasienter har vaert overrasket når de går til helsesøster og plutselig møtes av en skjeggete bergenser, sier Per Arthur Øyjord Andersen.
Han er utdannet helsesykepleier og holdt foredrag om sine erfaringer på fagdagen.
– BALANSE ER VIKTIG
Flere kampanjer har fokusert på å få kvinner til å velge mannsdominerte yrkesretninger. Helsetjenestene jobber nå med å balansere ut kvinnedominansen i deres rekker.
– Balanse er viktig. Når vi gjør jentene bevisste på at de ikke trenger gå inn i yrker som har vaert typisk sett på som «kvinnejobber», må vi gjør det samme den andre veien og for gutter, fortsetter Andersen.
Sykepleier er et forskningsbasert yrke, men det er ikke alle som har interesse for forskning. Andersen mener at fokuset på forskning i sykepleierutdanningen gjør at flere mister interessen, spesielt når de opprinnelig ønsket å gjøre det som vi ordinaert tenker på som sykepleiervirksomhet.
– Jeg vet sykepleieryrket avhenger av god forskning, men mange av dem som nå studerer har fortalt meg at de ønsker mer fokus på sykdom, medikament og anatomi, istedenfor å sitte og lese om metodeforskning, forklarer Andersen.
Han tror at dersom utdannelsen tilpasses de forventningene studentene har til studiet, vil det gjøre studieretningen til et mer tiltrekkende tilbud.
METODE OG FORSKNING
– Det nåvaerende bachelorprogrammet for sykepleiestudenter er hovedsaklig rettet inn mot omsorg og pleie, men vi mener det er viktig at metode og forskning får det fokuset det trenger. Om vi skal kunne utvikle oss som et fagfelt, trenger studentene kunnskaper om hvorfor og hvordan utvikling kommer til, og hvordan de kan gjennomføre den, mener dekan ved fakultetet for helse- og idrettsvitenskap, Anders Johan Andersen.
KJØNNSNØYTRAL TITTEL
I desember ble det enstemmig vedtatt av Stortinget å endre tittelen «sykesøster» til det mer kjønnsnøytrale «helsesykepleier». Denne endringen har vaert positivt mottatt fordi det gjør stillingen mer tiltrekkende for alle kjønn.
– Jeg har det jo gøy når jeg kalles for «helsebror», men jeg har alltid tatt stolthet i å kunne kalle meg selv for «helsesøster», forteller Andersen
Andersen var sommeren 2017 med på et møte sammen med barne- og likestillingsminister Bent Høie. Her ble det blant annet gjort forslag om å heve opptakskravet på sykepleierutdannelsen, noe han stiller seg kritisk til.
– Den muligheten jeg fikk til å ta sykepleierutdannelse la grunnlaget for enorm akademisk og per- sonlig vekst. Hvis kravene for å søke blir større vil det hindre mange som kunne ytet godt som sykepleier, sier Andersen.
Han forteller at selv gikk han ut med 2,7 i snitt fra videregående, men kom ut som A-student fra sykepleierutdannelsen. Han mener at om terskelen for å studere sykepleiefag senkes, vil gi flere som tidligere ikke ville hatt interesse av å søke, muligheten til å prøve seg.
– Kvotering i arbeidslivet er dumt, der er det viktigere å hente inn de som har bevist å ha de ferdighetene som trengs. Kvotering i utdannelsen derimot tror jeg funker for det kan gjøre at vi får den kjønnsbalansen vi ønsker oss, fortsetter Andersen.
Han mener at det da vil vaere studentens evne til å tilegne seg ferdighetene og kunnskapen de trenger for å utføre sykepleierarbeidet, som avgjør om studenten egner seg som sykepleier.