Omstridt hus må tilbakeføres
Utbyggers klage havnet på steingrunn. Fylkesmannen godtar ikke at kommunen setter til side reguleringsplanen på Hamreheia.
Siden 2006 har naboer til det røde huset i Bergstien stadig klagd på ulovlige tiltak på eiendommen.
– Nå er det tilbake til start. De har kun lov til å bygge opp igjen huset som sto der. Utbygger må tilbakeføre terrengtilpasning, selve huset og dets utforming, mønehøyde og tilbygg, konstaterer plan- og bygningssjef Venke Moe i kommunen overfor Faedrelandsvennen.
Hun sier også at byggesaksavdelingen parallelt med å be om ny søknad vil gi pålegg om retting, istandsetting og sikring.
– Det vil også bli gitt en tidsfrist, så det vil ikke vaere anledning til uthaling.
KREVER NY SAKSBEHANDLING
Galgebergtangen AS søkte i fjor godkjenning for en rekke endringer på boligen, så som 26 cm ekstra mønehøyde, økt utnyttelsesgrad på tomta, fasadeendring, tilbygg og utgraving av kjellerrom.
Men i august valgte by- og miljøutvalget å sette foten hardt ned:
«Søknaden avslås. Tidligere vedtak om at bygget skal tilbakeføres til opprinnelig stand opprettholdes. Administrasjonen bes fastsette en plan for framdrift av tilbakestillingsarbeidet.»
Utbygger påklaget vedtaket. Nå har Fylkesmannen behandlet klagen over ni tettskrevne A4-sider, og konklusjonen går altså i deres disfavør.
Samtidig er Fylkesmannen klar på at kommunens vedtak er altfor tynt begrunnet, og må behandles på nytt. Dermed blir det en ny runde med søknad, nabovarsling og politisk behandling.
Dermed kan det fort gå noen måneder før endelig tillatelse er gitt.
– TILLATER ALTFOR MYE
Men utover formalitetene hersker det ifølge Venke Moe liten tvil om realitetene:
– Fylkesmannen har sagt klart fra hva vi kan gi tillatelse til og hva vi ikke kan gi tillatelse til.
Områdereguleringsplanen for Hamreheia er av nyere dato, fra 2015. Her framgår det at den røde boligen, oppført i perioden 1910– 1920, er bevaringsverdig bebyggelse. Slike hus kan ikke rives eller endres saerlig på, kun utbedres eller moderniseres.
Naermeste nabo mot sør, Jan Petter Johannessen, har mottatt vedtaket fra Fylkesmannen.
– Det er en fryktelig lang historie, og vi blir veldig overgitt over kommunen. Hadde kommunen fulgt sitt eget regelverk, en helt fersk reguleringsplan, hadde vi unngått alle disse rundene. Det skriver jo Fylkesmannen hver gang. Kommunen tillater altfor mye, der ligger problemet, mener Johannessen.
Han sier deres motstand er prinsipiell. Om noen får lov å dispensere, må alle, og da er det liten vits med et felles regelverk.
– SUMMEN BLE FOR MYE
Tross naboprotestene, og under tvil, ville byggesaksavdelingen i august gi grønt lys for endringene.
– Burde ikke dere fulgt reguleringsplanen til punkt og prikke, så hadde saken vaert avgjort for lengst?
– Jo, men folk har rett til å søke og få behandlet sin søknad. En del av tiltakene var i tråd med det man kunne gitt dispensasjon for, men nå ble summen for mye, svarer Venke Moe.
Plan- og bygningssjefen mener utbygger ville tjent på å droppe
klagen på vedtaket. For Fylkesmannen har i tillegg sagt at eiendommen ikke kan ha parkeringsplass på egen grunn.
Biloppstillingsplass skal nemlig regnes med i bebygd areal på tomta. Og for eiendommene på Hamreheia er maksimal utnyttelsesgrad satt til 35 prosent av tomtas areal.
Bergstien 5A har kun 250 kvadratmeter tomteareal, etter at grunn til to nye hus ble fradelt og bygd ut i 2013. Inkludert parkering utgjør bebygd areal i dag 132 kvadratmeter, eller 53,7 prosent.
Dermed må bilene flyttes ut i den trange gata, noe verken naboer eller kommune er saerlig begeistret for.
– Vi må se på om det fortsatt er mulig å få til en biloppstillingsplass på egen grunn, men det må ikke nødvendigvis vaere en garasje, sier Venke Moe.
– AV SKADE BLIR MAN KLOK
Styreleder i Galgebergtangen AS har ikke fått satt seg ordentlig inn i vedtaket da Faedrelandsvennen ringer.
– Vi må bare forholde oss til det som er vedtatt, og kan ikke gjøre noe annet enn det, sier Tønnes Sindland.
Han sier de anket det politiske vedtaket fordi de savnet faglige argumenter. At Fylkesmannen ikke tillater endringer, tar de til etterretning.
– Som regel er det tolkninger og litt juss i slike saker, vi må få klarhet i hva vedtaket går ut på, framholder Sindland.
– Hva tenker du om hele denne saken i dag?
– Det er jo en sak en kan laere mye av. Det sies at av skade blir man klok, men sjeldent rik. Her bør vi bli kjempekloke, svarer styrelederen.
Han eier Galgebergtangen AS sammen med Ole Petter Sandvik og Fritz Hjort. De kjøpte eiendommen for 5,1 millioner kroner i 2006.