Stoltenberg-utvalget: Dette er forskjellene mellom gutter og jenter i skolen
Ifølge en fersk rapport er det store forskjeller mellom jenter og gutter i skolen. Her er 5 punkter som tar deg gjennom saken.
1. Hvor store er kjønnsforskjellene mellom gutter og jenter?
Her er noen av de tydeligste forskjellene som Stoltenberg-utvalget har klart å identifisere:
• Kjønnsforskjellene er små når barna begynner på skolen. Men når de går ut av skolen får jentene bedre karakterer i alle fag bortsett fra kroppsøving.
• Man måler forskjellene i grunnskolepoeng. Det er snittet av alle karakterene ganger med ti. Skalaen går fra 10 til 60. Blant elevene med 30 poeng eller mindre finner vi 2,5 ganger så mange gutter som jenter. Blant elevene med 50 eller flere poeng er det 2,5 ganger så mange jenter som gutter.
• Nesten 70 prosent av elevene som får spesialundervisning i grunnskolen er gutter.
• Når elevene kommer til videregående skole fortsetter jentene å få bedre karakterer enn guttene. Fem år etter påbegynt videregående skole har 30 prosent av guttene og 20 prosent av jentene ikke fullført.
• Hvert år er det 8000 søkere som ikke får laereplass. Blant disse er 7 av 10 gutter.
• Blant unge voksne i alderen 30-39 år er andelen kvinner med høyere utdanning 57 prosent mot 40 prosent for menn. Mange studier med høye karakterkrav har en høy kvinneandel. Dette gjelder både medisin, psykologi og jus.
2. Hva har det å si?
Stoltenberg-utvalget påpeker at det har oppstått flere typer utenforskap knyttet til menns utdanningsnivå. I tillegg har menn lavere forventet levealder enn kvinner, og det er flere menn ved 45 års alder som er barnløse enn kvinner i samme alder. Det er ventet at forskjellene vil øke, noe som blir sett på som en samfunnsutfordring.
3. Hvorfor er det sånn?
• Det er påvist en sammenheng mellom kjønnsforskjeller og skoleprestasjoner. Men hva som er årsaken til det, er ennå ukjent.
• Det er likevel to hovedhypoteser. Den ene går ut på at jenter og gutter utvikler seg ulikt i barne- og ungdomsårene. Den andre er sårbarhetshypotesen som går ut på at gutter er mer mottakelige og sårbare for en del risikofaktorer i miljøer som dårlige venner, konflikter i familien, eller kjedelig undervisning.
4. Har overvekt av kvinnelige laerere noe å si for kjønnsforskjellene?
Nei. Kvinnedominans i barnehage og skole har ingen påvirkning på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. 5. Hva foreslår egentlig Stoltenberg-utvalget? Utvalget har presentert 64 tiltak. Tiltakene kan i hovedsak deles inn i fire grupper:
• Kunnskapssystem for barnehage og grunnopplaering
• Tidlig og tilpasset innsats
• Grunnskolens innhold og organisering
• Overganger i utdanningsløpet