Tillit som politisk vitenskap
Å se Hillary Clinton på Norgesbesøk var en påminnelse om at hun fikk flest stemmer, men likevel tapte presidentvalget i USA.
Jeg er blant dem som fremdeles lurer på hvordan det var mulig for henne å tape presidentvalget med en motkandidat som Trump. Et sleivete svar er at det gjorde hun heller ikke. Valgordningen i USA gjør at det er mulig å få nesten 3 millioner flere stemmer enn motkandidaten og likevel tape. Også i Norge kan valgordningen avgjøre Stortingsvalg med små marginer. I 2005 fikk de fire borgerlige partiene 22 000 stemmer mer enn de tre rødgrønne partiene. Det ble likevel rødgrønt flertall på Stortinget. I 2009 stemte nesten 50 000 flere velgere på Venstre, KRF, Høyre og Frp enn på de rødgrønne partiene. Likevel ble det rødgrønt flertall på Stortinget. I 2017 fikk de rødgrønne 10 000 flere stemmer enn de borgerlige partiene, men ikke flertall.
Det er en kjent sak at valgordningen kan gi slike utslag. Likevel har vi stor tillit til det politiske systemet i Norge. Tillit kan måles. Vi som bor i Norge og i de nordiske landene har stor tillit til politiske institusjoner sammenliknet med andre europeere. Dette framgår av samfunnsundersøkelsen som er gjennomført i mer enn 30 land i Europa
holdninger siden 2002. media til innvandring, Innbyggere og deltakelse intervjues demokrati, i samfunnet. om likestilling, Samfunnsundersøkelsen fra 2014 viser at politiet nyter størst tillit i Norge, etterfulgt av rettsvesen og Stortinget. Valgdeltakelsen ved stortingsvalgene har de siste 20 årene vaert på over 75 prosent. Vår tillit til de politiske institusjonene har holdt seg stabilt sammenliknet med andre europeiske land.
Abakteppe lt fra kan dette samfunnsundersøkelsen og man er politikere. godt undres nytt over Med både at resultatene for det innbyggere så som ofte i gjennom offentlig ting debatt de påstås sier eller at enkeltpolitikere gjør, bidrar til å svekke tilliten til det politiske systemet. I alle land i Europa har folk riktignok mer tillit til politi, rettsvesen og nasjonalforsamling enn til politikere og partier. Men, det er rimelig å anta at den høye tilliten til det politiske systemet henger sammen med at vi også stoler på politikere. Ikke overraskende er det en sammenheng mellom å delta i ulike former for politikk og å ha tillit til ulike institusjoner. Det er bedre å vaere deltaker enn tilskuer.
Gitt at man stort sett er enig i det meste av et partis politikk gjenstår ett av de aller viktigste spørsmålene. Det er om man har tillit til dette partiets representanter. Trond Giske, høyt betrodd politiker i Arbeiderpartiet gjennom flere tiår, har vaert ute en vinternatt før. Han som nå får høre at han ikke har tillit, vet selv hvilken kraft som ligger i bruk av ordet tillit. I 2012 gikk Harald Norvik av som styreleder i davaerende Telenor. Hans begrunnelse var at han ikke kunne fortsette som styreleder siden han manglet tillit fra davaerende naerings- og handelsminister Giske. Staten var majoritetsaksjonaer i Telenor og når Giske som representant for denne majoriteten ikke hadde tillit til Telenors styreleder var det ikke så mye annet å gjøre enn å trekke seg. Det hadde da i lengre tid vaert åpen konflikt mellom de to i forbindelse med at A-pressen, der Telenor eide 44 prosent, solgte 54 prosent av aksjene sine i TV2 til danske Egmont. Giske kalte dette utflagging av TV2 som han var imot og ga klar beskjed om. Giske har altså selv brukt både maktmidler han rår over og munnhellet «manglende tillit» når han har funnet det opportunt. I poli-
tikk er tillit en lokal sak. Det handler om å ha tillit i lokallaget og fylkeslaget. Dette vet Giske og derfor drar han hjem til Trøndelag. Han kommer ikke på Stortinget uten at hans partifeller der har tiltro til han og fester lit til hans politiske teft og kompetanse.
Tillit den er enkelte bygger en skjør innbygger, grunnleggende skapning. eller Et hvert på samfunn at fall mange nok, er villig til å baere sin del av byrdene. Vi er mer enn villige til å baere andres bører på vår rygg dersom vi har tiltro til at samfunnsordninger er rettferdig og at andre også er villig til å delta i samfunnsdugnaden. Men, tillit og tillit er ikke det samme. Det er bra hvis vi har en grunnleggende tillit til mennesker selv om de ikke tilhører vår naermeste krets, venner eller familie. Hvis vi bare har tillit til de som tilhører vår egen gruppe, blir samfunnet mer fragmentert og litt mindre trygt. Tillit er essensielt og gjør at vi er villige til å overføre makt til andre mennesker og institusjoner. Når tillit ligger i bunn gjør vi det i visshet om at de ikke kommer til å misbruke den. Denne betingelsesløse tillitserklaeringen gir oss alle mer frihet og
et større handlingsrom.
I det kommentatorer politiske miljøet sitter og ordet blant tillit avisenes løst. Uttrykket manglende tillit brukes så ofte at det står i fare for å miste sin mening. Da er det godt å vite at i Norge stoler vi både på hverandre og det politiske systemet.
Har vi mest tillit til Hillary eller Donald? Dét spørsmålet lar jeg ligge, men vi blir fort enige om at det er viktig for Norge som nasjon at vi kan stole på den amerikanske presidenten. Det er vanskelig å forestille seg hvordan det er å leve i et samfunn uten tillit, men det må vaere noe i naerheten av et mareritt. La oss ha det i mente før vi velger altfor store ord om tillit og mistillit i avisoverskriftene og det politiske ordskiftet.