Matteus-effekt eller tillit?
Til høsten er det lokalvalg for første gang i storkommunen Kristiansand, og jeg undres på hva slags strategi politikerne planlegger før valget.
Vil de bygge tillit blant vanlige folk ved å bedre felleskapets kår generelt, også i store og små utbyggingssaker, eller vil de satse på Matteus-effekten?
Nok en gang konstaterer SSB at avstanden i inntekt og formue øker i Norge, hovedsakelig fordi de rikeste blir stadig rikere. De fleste lokalpolitikere velsigner stadig vekk investorer som ønsker å sette sine milliarder i byggeprosjekter i sentrum for de mest velstående, mens forurensning og støy påføres bydeler utenfor kvadraturen.
Så langt er havnesaken en god illustrasjon på at Matteuseffekten har forrang for tillitsskapende politikk til fellesskapets beste. I statsvitenskap defineres ofte politikk som «alt det myndighetene velger – og ikke velger – å gjøre». Vil politikerne i Stor-kristiansand fortsatt skjele til hva rike investorer til enhver tid måtte se for seg av såkalt byutvikling for personlig profitt? De beste eksempler på hva myndighetene i Kristiansand har valgt å gjøre er av en helt annen karakter: avfallshåndtering og Metrobusser, gode og tillitsskapende tiltak til fellesskapets beste. Hva er det myndighetene i Kr.sand velger å ikke gjøre?
WHO peker på støy som en hovedkilde til helseplager for millioner av mennesker. I Norge står vegtrafikkstøy for over 80 % av støyplager og søvnforstyrrelser, som årlig utgjør tusenvis tapte friske leveår. I Bergen samarbeider kommunen med Statens vegvesen, Avinor, Jernbaneverket og Bergen og omland havnevesen for å redusere trafikkstøyen i belastede områder. Det samme gjøres i andre kommuner i Norge.
I Kristiansand går kommunen og havnevesenet motsatt veg ved å anlegge en støyende industrihavn i et etablert boligområde. Ingen praktisk politikk er iverksatt for å redusere støyen som allerede ødelegger livskvaliteten i de berørte områdene. Hvorfor har ingen politikere tatt initiativ til å legge et grønt miljøtak over hele E18-traséen fra Varodden til Oddernes kirke?
En enorm miljøgevinst med friområder og boligfortetting i gangavstand til sentrum. For Kongsgårdbukta trenger miljøopprydding etter fortidens miljøsynder og ikke fortsatt forurensende virksomhet.
I havnesaken skusler politikerne bort den tilliten de sårt trenger ved ikke å ta verken miljø eller velgerne på alvor. På uhyre tynt kunnskapsgrunnlag risikere de ytterligere miljøsynder i Topdalsfjorden og legger stein til byrden for folk som i årevis har utholdt anleggsvirksomhet, bro- og vegbygging. Politikerne skaper ikke tillit ved å unndra denne livsviktige saken folkets dom ved valg.
Det Kristiansand trenger er selvstendige og reflekterte politikere som fortsatt tror på solidaritet (AP) med vanlige velgere, som tar miljøet på alvor (V, MDG, SV), som virkelig lytter til «folk flest» (Frp), som beskytter vanlige hus og hager (H), som viser i praktisk politikk at det ikke er pengene hos de få, men menneskeverdet som styrer politikken (Krf).
Kanskje en nylesning av lignelsen om talentene hadde vaert på sin plass, der Jesus refser tjeneren som grov ned sin talent og priser dem som fordoblet verdien av sine (Matt. 25,14-30). Dersom Krf tar Jesu billedfortelling bokstavelig, er det lettere å forstå deres støtte til mektige investorer i klassisk kapitalistisk ånd. Vi trenger fagkompetente ingeniører i administrasjonen som vet mer om hva en havn er, og hvor den ikke bør ligge. Vi trenger sårt til investorer som tør satse på prosjekter til beste for de fleste. Stopp havneflyttingen og legg grønt tak på E-18-traséen. Det er valgkampsaker som skaper tillit!