En velferdsprofitør liker ikke ordet

Joda, SV har forstått. Jeg registrerer at Tom Tidemann, konsernsjef i Unicare, i sitt tilsvar til meg ikke liker ordet velferdsprofitør.

Han påstår også at sentrale politikere på venstresiden for lengst har tatt avstand fra å bruke ordet fordi det er et stygt ord. Nei, tvert om! På venstresiden bruker vi ordet «velferdsprofitør», nettopp fordi det er et riktig ord som beskriver virkeligheten.

Tom Tidemann er konsernsjef. På hvilket nivå i konsernet Unicare sier han ikke. Er det i Unicare Holding AS, eller i ett av selskapene lenger nede i kjeden av underselskaper? Det som er sikkert, er at et konsern driver med helseog omsorgstjenester for profitt. De har oppdaget et felt å tjene store penger uten veldig stor risiko fordi de har sugerøret i kommunekassene. Hvor ellers henter selskapene sin ofte veldig store fortjeneste fra, Tom Tidemann? Velferdstjenestene våre er offentlig finansiert via folks skatteseddel. Da er det meningen at det er velferd pengene skal gå til, ikke til oppbygging av en jungel av selskapsstrukturer.

Tom Tidemann bruker mye spalteplass på å tilbakevise mine påstander om underbemanning, dårlige pensjonsvilkår og dårlige arbeidsvilkår generelt. Han refererer til «våre ansatte», altså i Unicare. Jeg har ikke skrevet om Unicare. Jeg skrev en kommentar til Faedrelandsvennens ukritiske lovord om private velferdskonsern. Og derfor har jeg referert til alle medieskandalene i slike konsern gjennom en årrekke. Det begynte med Adecco-skandalen i Oslo, en skandale som er tilstrekkelig belyst i media for den som vil se. Kan Tom Tidemann gå god for at alle «som driver private velferdstjenester er skikkelige mennesker og ryddige forretningsfolk» sett i lys av alle skandalene?

Skandalen i Moss, der en pasient på et sykehjem drevet av konsernet Norlandia, fikk fluelarver i såret på foten, er et eksempel. Dette ble fulgt opp med manglende hjerte-lungeredning, noe som førte til at pasienten døde. Moss har også hatt dårlige erfaringer med Orange Helse. Det samme gjelder Bergen. Orange Helse viste seg å vaere et vikarbyrå for helsetjenester, med avtaler ikke i tråd med norsk lov. I ettertid har Orange skrotet navnet og begynt å kalle seg noe annet. Dette er også en kjent strategi når omdømmet går i vasken.

Nylig har det vaert en rettsak der Aleris-ansatte har gått til sak fordi de måtte vaere selvstendige arbeidsgivere på oppdrag i stedet for ansatte. Aleris er nå kjøpt opp av Ambea, et svensk selskap som er tidligere kjent i Norge under navnet Carema. Også Carema har vaert omtalt i media på grunn av skandaler, men solgte sin norske omsorgsvirksomhet til Unicare Helse AS.

Tom Tidemann påstår videre at «skal man ha kreativitet og kvalitet i eldreomsorgen, er man avhengig av konkurranse.» Nei, det er man ikke. Man er avhengig av gode og dedikerte ansatte med gode arbeidsvilkår, der det er åpenhet om tilbudet til både pasienter og pårørende. De ansatte skal ikke få munnkurv på grunn av «forretningshemmeligheter». Velferd er noe annet enn butikk der noen skal hente ut profitt. MAY ERNA KARLSEN, Kristiansand SV