Mange førsteklasselaerere sitter med en klump i magen.
Rektor ved Mosby oppvekstsenter, Karen Stenslund, har kjempet for mer lek i skolen i 20 år. Hun tror mange førsteklasselaerere sitter med klump i magen. Guttene presterer dårligere enn jentene på skolen. Hvordan kan vi få en bedre skole for elevene som sl
Rektor ved Mosby oppvekstsenter, Karen Stenslund, tror mange problemer i skolen blir løst hvis barna får leke mer, spesielt det første året. Flere mener at leken i skolen forsvant med seksårsreformen, som ble innført i 1997. Først nå skal den evalueres.
Seksårsreformen skulle kombinere det beste fra barnehagen og det beste fra skolen. Slik ble det ikke.
I fjor svarte nesten tusen førsteklasselaerere at det har blitt for mye teori, og for lite lek i skolen.
– Jeg tror mange førsteklasselaerere sitter med en klump i magen, sier rektor ved Mosby oppvekstsenter, Karen Stenslund.
LEKEN BETYR ALT
Over 20 år etter at seksårsreformen ble innført skal den omsider evalueres. Media, eksperter og politikere har begynt å spørre hva som skjedde da leken forsvant fra første klasse.
Karen Stenslund har snakket til Krfs landskonferanse om lek, og er blitt invitert til flere kommuner for å snakke om lek og laereglede.
– Dette har jeg kjempet for i 20 år, sier Stenslund til Faedrelandsvennen.
Nylig la Stoltenberg-utvalget fram sin rapport om kjønnsforskjeller i skolen. Her kommer det fram at det er betydelige forskjeller mellom gutter og jenter gjennom hele utdannelsesløpet (se fakta).
Karen Stenslund tror mange problemer i skolen blir løst hvis barna får leke mer, spesielt det første året.
– Det er slik barna blir kjent med hverandre, laerer å inkludere hverandre og laerer å løse konflikter, forklarer hun.
Ideelt sett, mener Stenslund at en skoledag bør se ut slik som dette:
Når timen starter skjer det flere ting på en gang. Hver dag får dagens elev spesielle oppgaver, gjerne noe han eller hun er flinke til. Resten av klassen teller med fingrene, eller former en v med rumpa på stolen. Og vipps, så er det leketid – lenge før barna rekker å kjede seg.
– Det første møtet med seksåringene er så viktig. Vi må unngå alle de små fellene der vi forteller dem at de ikke er gode nok. Vi må få alle til å elske skolen fra dag en. Da er de trygge når vi introduserer bøkene.
Karen Stenslund er engasjert, hun snakker fort og gestikulerer med armer og bein når temaet er lek.
Folk beskriver henne gjerne som litt hyperaktiv og det skjønner hun godt. Hun kjeder seg så utrolig fort.
– Det verker i hele kroppen når jeg kjeder meg! Det må vaere sånn barn som kjenner at det kribler i hele kroppen har det når de blir bedt om å sitte i ro ved en pult.
Karrieren startet hun som reiseleder i Sunwing. Jobben var å skape magi for barn i alderen fire til seks år. I 1999 ble hun ansatt som førskolelaerer i 1. klasse ved Justvik skole, rett etter seksårsreformen ble innført.
– Målet mitt var at barna skulle elske skolen så høyt at de gråt da det ble sommerferie, forteller hun.
– FORTVILENDE
Men så skjedde det noe. Det begynte å gå prestisje i å laere barna å lese så tidlig som mulig blant skolene.
– Etter hvert som vi ble flinkere på å kombinere lek og laering, sluttet de andre skolene med det. Det ble veldig mye fokus på bøker. Leken forsvant. Vi tviholdt på leken på vår skole men det ble nesten et hysj-hysj-opplegg, forteller hun. – Hvorfor ble det sånn? – Førskolelaererne som kom inn i skolen var ikke forberedt på den sterke skolekulturen. De klarte ikke å ta vare på leken, og glemte sin hovedoppgave som var å ta vare det beste fra barnehagen. Det er så fortvilende. Hverdagen har blitt en helt annen nå som leken er borte. Det er veldig trist å se. – Hva er det du ser?
– At barna lengter etter barnehagen og at noen barn hater skolen allerede i oktober.
Stenslund jobbet i 13 år på Justvik før hun ble rektor ved Mosby oppvekstsenter. Hun tok også en master i ledelse for å komme i posisjon til å hjelpe flere.
– BARNA BLIR UTRYGGE
Stenslund skryter av den jobben norske barnehager gjør. Utfordringen er å få det beste fra barnehagens metoder inn i det første skoleåret.
– Noen elever blir møtt med «Hysj! Nei, sitt fint! Nei, nei, NEI!» Hva slags møte med skolen er det?
I løpet av de korte friminuttene skal all energien ut av kroppen på kort tid. Da blir det lite tid til å komme inn i leken.
– Hva gjør mangel på lek med barn?
– De blir utrygge, redde og kan fort føle seg mobbet og ertet. Mange elever opplever ikke mestring og kjeder seg. Da er det ganske naturlig at de utagerer.
Karen Stenslund mener hun ser to klare konsekvenser av for lite lek i skolen: En drastisk økning i antall assistenter, og elever som blir utredet med tanke på spesialundervisning.
– Vi har fått veldig mange assistenter inn i skolen til de umodne elevene som jeg tenker bare hadde trengt litt tid til å forstå noe så abstrakt som noen tall og bokstaver. Dette kunne vaert unngått med en mykere overgang fra barnehagen og ved mer tid til lek.
– Vi har også fått ekstremt mye spesialundervisning. Mange elever blir utredet for adhd allerede i førskolealder. Dette så jeg ikke før. Nå produserer vi dem på løpende bånd. De guttene som er født seint på året er ofte umodne og lekende. Disse barna og de barna som har opplevde noe traumatisk er de mest sårbare.
– Hva er den største forskjellen mellom gutter og jenter i første klasse?
– Gutter er som regel litt mer umodne enn jentene. Mens jentene ofte liker å tegne, og gjøre ting sammen med de voksne, er guttene mer opptatte av praktiske ting. Da får jentene øvd seg på å kommunisere, og snakke om ting, mens guttene gjerne leker på golvet, og med biler. De er ikke like tett på de voksne, og får mindre øvelse i å kommunisere.
Stenslund mener måten dagens skole, og spesielt første trinn er organisert på, saerlig går ut over guttene:
– Mange elever blir tapere i det de kommer inn på skolen fordi leken er tatt bort. Gutter blir bedt om å skrive en liten bokstav i en