Urovekkende håndtert av politi
Politiet trakk tilbake siktelsen mot Black Box Teater fordi intet straffbart forhold er bevist. Det var fornuftig, men saken har skadet omdømmet til politiet.
Forrige uke ble det kjent at teatersjefen og tre kunstnere bak den omstridte forestillingen «Ways of Seeing» hadde blitt siktet for å ha krenket privatlivets fred. I forestillingen avbildes boligen til justisminister Tor Mikkel Wara, sammen med andre boliger til såkalte maktmennesker, som Jens Stoltenberg, Resett-redaktør Helge Lurås og forretningsmannen Øystein Stray Spetalen. Det er ingen naermere identifisering av husene.
De fire kunstnerne
ble opprinnelig siktet for brudd på straffelovens paragraf 267 - krenkelser av privatlivets fred. Siktelsen ble tatt ut dagen før PST slo til og pågrep samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) og ransaket parets hjem i Oslo.
Politiet har uttalt
at de ønsket tillatelse til fra Oslo tingrett til å ransake hjemmene og kontorene til teatersjefen og de tre kunstnerne, og tilgang til mobil, PC og sosiale medier. Politi- et ønsket et bredere etterforskningsgrunnlag, de å ønsket «komplementere» omfanget av videoopptak som allerede er sikret, for å få kontroll på materialet og vurdere krenkelsens art. Tingretten avviste saken, men Oslo statsadvokatembete bestemte seg for å anke.
Etter massiv kritikk
fra jusseksperter, kunstorganisasjoner og kommentatorer så trakk likevel påtalemakten altså anken.
Direktør på Kilden
og også styreleder i Norsk teater- og orkesterforening, Hans Antonsen, mener siktelsen mot kunstnerne bak Black Box-stykket «Ways of seeing» kan vaere det alvorligste angrepet på kunst som fri ytring i nyere tid. Han sier til Faedrelandsvennen at dette har vaert sjokkerende: – Det er like sjokkerende som det er paradoksalt at politiet ønsker å bruke svaert inngripende tvangsmiddel som ransaking av private hjem for å lete etter bevis som skulle underbygge en tvilsom påstand om at et boligbilde i en offentlig teaterframvisning skal ha krenket privatlivets fred.
Vi er enige
i kritikken mot politi og påtalemakt i denne saken. Maktkritikk i kunsten må ha rom og plass i vårt samfunn. Kunsten er ikke hevet over loven, men denne oppsetningen, slik det er gjengitt, var klart innenfor det vi skal tolerere.
Ytringsfrihet skal ha
et høyt vern i det norske samfunnet, vi skal tåle at den også kan skape ubehag. Politiets håndtering av akkurat denne siden av saken har vaert urovekkende.
Maktkritikk i kunsten må ha rom og plass i vårt samfunn.