Mener guttene kommer til kort fra første skoledag

– Når guttene begynner på skolen har de et mye mindre ordforråd enn jenter. De kommer inn i en verden der kommunikasjon er alt, og kommer til kort allerede der, sier Hans Lund, rådgiver i Vest-agder fylkeskommune.

seksårsreformen?

– Det skulle bli mye lek de første årene. Men det som skjedde var at laererne vant over førskolelaererne. De hadde større faglig pondus. Dermed ble 30 barn satt til å sitte i ro og bli undervist inne i et klasserom. Det er billigere og enklere enn å ta med seg 30 barn ut i skauen slik som førskolelaererne ville gjort.

– Noen takler det veldig fint, spesielt jentene. Men for mange gutter med høyt aktivitetsnivå fjerner man all glede ved å laere. Da blir de bajaser.

– Og hva førte Reform 94 til? – Det førte til mer teori for de praktisk orienterte elevene. Før kunne de bli ferdige med teorifag som engelsk på ungdomskolen. Nå måtte de ha det til de er 17–18 år gamle.

Reformen har av flere blitt kritisert for å ha ført til at flere ikke gjennomfører yrkesfag.

– DET GÅR VELDIG SENT

I de 4 årene Lund har jobbet i fylkeskommunen har han hele tiden framsnakket modellen med 4 år som laerling og ikke noe skole (0+4-modellen). Men han møter jevnlig motstand, blant annet fordi det er en dyrere løsning.

– Er det mer åpenhet for alternative utdanningsløp nå?

– Kanskje litt, men jeg synes jo det går seint. Etter boka skal du ha to år med teori og to år med praksis. Ønsker du noe annet vil du møte mye motstand.

– Trenger alle 13 år med skole?

– Nei. Selv om du ikke kan lese eller skrive godt, betyr det ikke at det noe i veien med vettet. Mestrer du ikke skolen, burde det vaere mulig å lettere komme ut i laere.