Ny vidundermaskin hos MIL

Maskinen er første av sitt slag i Norge, arbeider med temperaturer som på sola og framstiller mikro- og nanopartikler til 3D-printing, blant annet. Nå er den installert hos Mechatronics Innovation Lab.

– I Norge er vi gode på å framstille materialer, men vi videreforedler dem i liten grad; de blir sendt ut av landet som råstoff. Her har vi en mulighet til å bevege oss videre oppover i verdikjeden. Kun fantasien setter begrensninger, sier Morten Henriksen.

Han er teknologidirektør i børsnoterte Arendals Fossekompani ASA og samtidig styreleder i Fossekompaniets canadiske datterselskap Tekna. Nå står han på en nybygd mesanin hos Mechatronics Innovation Lab (MIL) i Grimstad og snakker engasjert om en maskin som nettopp er pakket ut.

Den er lagd av Tekna og første av sitt slag i Norge.

VARMT SOM PÅ SOLA

– Inn går pulver framstilt av metall eller keramer, eventuelt gass eller vaeske. Inni maskinen foregår en elektrisk induksjonsprosess som kan komme opp i over 10.000 grader celsius, altså plasma- eller soltemperatur. Prosessen omdanner stoffene til ufattelig små mikroeller nanopartikler; tenk deg også at de er så runde at de renner lett. Etter filtrering og videre etterbehandling gir det stoffer med ekstremt gode egenskaper for eksempelvis 3D-printing eller for påføring som slitelag, «coating», på andre materialer, forklarer Henriksen.

Bernt Inge Øhrn, MILS daglige leder, bringer teknopraten ned på jorda:

– Det dreier seg om å optimalisere ei vaffelrøre for printing.

I et pragmatisk samboerskap er vidundermaskinen altså plassert hos MIL, men den eies av og inngår i det nasjonale katapultprogrammet Future Materials – som riktignok har et tyngdepunkt på Sørlandet, ikke minst grunnet materialbedrifter som Elkem og Resitec, pluss MIL og UIA.

Fem millioner kroner er prisen. Arendals Fossekompani bidrar med én halvpart, statlige Siva den andre.

– Få bedrifter hadde kunnet skaffe seg en slik maskin selv. Men nå står den altså hos MIL, med spisskompetanse i umiddelbar naerhet. Dermed utgjør den også et lavterskeltilbud for små og mellomstore bedrifter. Nettopp det er et viktig poeng i katapulttankegangen, understreker Aslaug Hagestad Nag, leder for katapultprogrammet Future Materials.

Hun humrer litt og nevner et par eksempler på hva som kan 3Dprintes med superstoff fra «plasmamaskinen»:

– Si at du sliter med ei hofte. Da kan du få skannet den du er utstyrt med fra naturens side og 3Dprinte ei ny. Tenk også hva det vil bety at helt nødvendige reservedeler kan 3D-printes på en oljeplattform langt ute i havet, i stedet for å få den sendt fra en annen del av verden.

BEDRE KJENT

– Hva skyldes så Fossekompaniets sjenerøsitet, Morten Henriksen?

– Vi ønsker at teknologien skal bli bedre kjent og at den skal benyttes mye mer enn i dag. 200 maskiner eksisterer i verden; dette er en liten utgave. Teknologien er for øvrig patentert, men det finnes konkurrerende teknologi, svarer Henriksen.

Han legger til:

– Denne maskinen, og eksempelvis 3D-printere, koster det samme her som i lavkostland. I kombinasjon med norsk kompetanse åpner det store muligheter.

– KLARTE Å LØFTE SAMMEN

En som også skulle ha vaert hos MIL under markeringen av den nye maskinen, var Kjell O. Johannessen. Men en vond hals hadde resultert i legeordre om å holde seg i ro for industriveteranen som nå er prosjektleder hos Uias Institutt for ingeniørvitenskap.

Halsen er imidlertid ikke verre enn at han får harket fram noen betraktninger per telefon, ikke minst om nyvinningens bakgrunn.

– Jeg satt som Uias representant i et topplederforum for folk fra Elkem, Agder Energi, Arendals Fossekompani, Markedskraft, DNVGL, ABB, Rec Solar Norway og trondheimsselskapet Powel. Rektor Reichert hadde ville ha noe nyttig, og ideen dukket opp under ett av møtene: «Hvor blir det av videreutviklingen av Norges glimrende, materialtekniske kompetanse når utviklingen går i retning mikro- og nanoteknologi?» Sånn begynte det; vi satte oss sammen, utviklet en idé og klarte å løfte sammen, minnes Kjell O. Johannessen og høres ganske fornøyd ut.

At katapultprogrammet Future Materials var under etablering, passet bra tidsmessig.

Og nå står altså den begjaerte maskinen hos MIL.

Maskinen er første av sitt slag i Norge. Den benyttes til å omdanne pulver, gass eller vaeske til mikro- eller nanopartikler under ekstremt høye temperaturer. Et viktig anvendelsesområde for det som kommer ut, er 3D-printing. F.v. Morten Kollerup Bak, som er prosjektleder ved MIL, Morten Henriksen fra Arendals Fossekompani og dets canadiske datterselskap Tekna, Aslaug Hagestad Nag, som er leder for katapultprogrammet Future Materials, og til sist Bernt Inge Øhrn, daglig leder ved MIL. FOTO: RUNE ØIDNE REINERTSEN