Nei til Jens Bjørneboes plass

Overskriften er ikke en protest mot Jens Bjørneboe. Tvert imot: Det er respekt.

Nå er denne ideen om å kalle den nye plassen i Gyldenløves gate for Jens Bjørneboes plass tatt frem igjen (11/3). Første gang den kom, skrev jeg i denne avisen: Å plassere Jens Bjørneboe mellom statsreligionen og latinskolen er vel snarere en fornaermelse enn en hyllest. (15/9-2012, gjentatt 7/42016.)

Nå er det på tide at denne respektløse ideen begraves én gang for alle! Og det finnes bedre alternativer. Mest naerliggende er det tidligere forslaget om stedet for hans oppvekst ved jernbanestasjonen, gjentatt i avisen 12/3. Og skulle dét vise seg umulig, finnes det enda andre alternativer med de planene som nå foreligger for jernbanetomta, Lagmannsholmen og Kanalbyen.

Lagmannsholmen kan vaere naturlig ut fra hans tilknytning til sjøen. Men jeg innser at det kan vaere problematisk å knytte ham til dette storkapitalistiske paradiset for rikfolk. Et annet og kanskje vel så godt alternativ kunne vaere plassen mellom eller foran Kilden og Kunstsiloen/kulturskolen. Ingen av de to siste er sentralt i kvadraturen, men dette gamle vedtaket ble gjort uten at man hadde mulighetene klart for seg. Denne detaljen bør derfor bare gis betinget vekt. Nå er det viktig at ikke formalistisk prinsipprytteri får blokkere for den beste løsningen. Men aller helst: Jernbanetomta, slik kulturstyret nå vitterlig har vedtatt. (Og hva slags leder er det som maner til omkamp om en ferdig behandlet sak, slik Terje Naess nå sies å gjøre?!)

I mitt innlegg fra 2012 hadde jeg flere andre forslag til navn på domkirkeplassen. Ett av den var Bjarne Sløgedals plass. Siden er Kristian Schjelderup dukket opp. Uten tvil en markant person i norsk kirkehistorie, og født i Kristiansand. Men hans innsats her i byen har jo ikke vaert saerlig bemerkelsesverdig. Det har derimot Bjarne Sløgedals. Denne plassen vil vaere saerdeles passende for å hylle ham for hans enorme innsats i Domkirken, Byorkesteret og alt det andre han var involvert i gjennom flere tiår. Når har man muligheten. Den siste. Den bør man ikke la gå fra seg.

Gi både Bjørneboe og Sløgedal en hyllest som de i all si forskjellighet fortjener, og som korresponderer med deres innsats!