Det glemte havområdet: Skagerrak og Oslofjorden
Svaert mange folk påvirker Skagerrak og Oslofjorden, og like mange er avhengige av området. Likevel har dette havområdet altfor lenge vaert oversett av myndigheter og forskere.
Når de i Sverige snakker om marin satsing, tenker de som oftest på Østersjøen. I Danmark tenker de på Nordsjøen og i Norge tenker vi på Lofoten og Barentshavsområdet.
Dette er viktige havområder, men vi må ikke glemme Skagerrak og Oslofjorden. Nesten halvparten av den norske befolkning har dette havområdet som naermeste nabo. De påvirker havområdet og er avhengig av det.
Det er nå blitt for varmt for mange av de typiske kaldtvannsartene vi har vaert vant til å høste på Sørlandet, som torsk, lyr og hvitting. Samtidig kommer nye og fremmede – mer varmekjaere – arter inn, f.eks. havabbor, mulle og ansjos. Vi vet lite om endringer i artssammensetningen langs kysten vår. De kan tilpasse seg og berike havområdet, eller forstyrre og fortrenge tidligere etablerte arter.
Vi vet heller ikke i hvilken grad de gamle artene vil kunne greie seg i avgrensede områder som for eksempel i kystnaere områder preget av god vannutskifting og mere stabile forhold. Slike områder vil vaere viktige å kartlegge og bevare for å styrke økosystemet. Her trenger vi mer forskning, og dette forsker vi allerede på med ved Centre for Coastal Research ved Universitetet i Agder (UIA).
Det er tankevekkende at Norge har forvaltningsplaner for alle våre havområder – men ikke noen forvaltningsplan for den norske kysten. Det må nå på plass – ikke minst for kysten langs Skagerrak og Oslofjorden – slik at dette verdifulle havområdet kan forvaltes på en fremtidsrettet måte. Og skal vi få til en slik forvaltningsplan, må eksisterende forskningsresultater sammenstilles og nye frembringes.
Klima- og miljøminister Ola Elvestuen har bedt om å få utarbeidet
en helhetlig plan for Oslofjorden, og det er flott. Men planarbeidet bør utvides til å omfatte hele Skagerrak- og Oslofjord-området, nettopp fordi det henger så tett sammen. For å få til en best mulig helhetlig plan, bør kanskje fylkeskommunene langs Skagerrak og Oslofjorden bli bedt om å gå sammen om en felles plan for de kystnaere sjøarealene.
Det som skjer i Skagerrak og Oslofjord-området er viktig fordi det påvirker norskekysten helt opp til Lofoten og Barentshavet. Derfor er det klokt at Havforskningsinstituttet de siste årene har lagt mer vekt på våre sørlige kyst- og havområder – men mer kan også gjøres fra sentralt departementshold.
Det er like viktig å forstå effekten av klimaendringene for Skagerrak og Oslofjordområdet som for våre andre havområder. Samtidig er Skagerrak og Oslofjorden kanskje de mest påvirkede havområdene vi har, f.eks. fra fiske, utbygging og forurensning. Å forstå den samlede effekten av disse ulike påvirkninger er vanskelig, men mulig, og ikke minst: viktig.
Vi vet at hardt fritidsfiske har hatt – og har – negativ påvirkning på f.eks. torsken. Men vi vet foreløpig for lite om den samlede effekten av alle våre fysiske påvirkninger, som bl.a. bryggeanlegg, mudring og kunstige sandstrender, samtidig som klimaendringene også gjør forholdene for torsken vanskeligere.
Her spiller våre universitets- og forskningsmiljøer en nøkkelrolle. De marine verneplanene for torsk og hummer er et direkte resultat
av den forskningen som er utført ved Havforskningsinstituttet og UIA. Nå går tre universiteter sammen med tre forskningsinstitutter om et nytt forskningsprogram i dette området. Universitet i Oslo, Universitetet i Agder og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet går sammen med Havforskningsinstituttet, Norsk institutt for vannforskning og Meteorologisk institutt for å utføre grunnleggende forskning i Skagerrak og Oslofjorden.
Programmet skal også omfatte utdanning av nye marine kandidater. Dette blir en kraftsatsning for det glemte havet – Skagerrak og Oslofjorden – og for hele Norge. På denne måten forsterker vi det norske marine forsknings- og utdanningsmiljøet ytterligere.
Centre for Coastal Research har nylig fått status som toppforskningsmiljø ved UIA, og med statusen kom også store bevilgninger. Å forstå dynamikken i Skagerrak og Oslofjorden bedre, vil stå i fokus for senterets forskning i årene som kommer. Toppforskningsmiljøet ligger naert havområdet og det er lett for forskere og studenter
å komme fra Uias campuser i Grimstad og Kristiansand til felten. Den gode dialogen mellom CCR og hele landsdelen er viktig. CCR vil bidra med verdifull folkeopplysning om regionens marine ressurser.
De som reviderer forvaltningsplanene for våre havområder trenger kunnskapen fra vårt nye toppforskningssenter, og fra våre marine partnere som nå starter opp samarbeidsprosjektet rundt Skagerrak og Oslofjorden. Dette kunnskapsmiljøet vil kunne gi viktige innspill til myndighetene, slik at den fremtidige forvaltningen i området blir mest mulig kunnskapsbasert.
Det er nå blitt for varmt for mange av de typiske kaldtvannsartene vi har vaert vant til å høste på Sørlandet, som torsk, lyr og hvitting.