Bare tull?

Tenk om alt er bare tull? Oppspinn fra ende til annen? Legendariske fortellinger og seiglivede myter? Tenk om du hele livet har trodd på noe som ikke er historisk sant? Tatt en utdannelse for å spre religiøse udokumenterbare påstander, blitt kritisert, fått motstand? Hvorfor har du ikke heller blitt fisker, snekker eller tatt en utdannelse i astronomi eller psykiatri? Slikt har jeg hørt. Flere ganger. Og jeg har tenkt mye på det. Og hver gang blir jeg styrket i troen og hører apostelen stå ved siden av meg og minne om: «For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft. For jøder spør etter tegn og grekere søker visdom, men vi forkynner en korsfestet Kristus. For jøder er dette anstøtelig og for hedninger uforstand, men for dem som er kalt, både jøder og grekere, er Kristus Guds kraft og Guds visdom» (1. Kor 1, 18ff). Jeg kan ikke tro på andres vegne. Jeg kan ikke få deg som leser denne andakten til å tro. Jeg kan ikke overbevise noen. Mine hjelpeløse ord og ufullkomne formuleringer har minimal overtalelseskraft. Jeg kan bli bombardert med kritikk, det hender, få høre hvor uvitende og uopplyst jeg er – men vet du hva – jeg tror som aldri før. Jeg bøyer knaerne, tørker noen tårer, gir meg hen, gir meg over, får hvile, jeg løftes, baeres, tas vare på av Ham som er min trofaste Frelser. Og det vil jeg si med fullt alvor: Holder ikke Kristus, holder ingenting. Holder Kristus, holder alt.