Netanyahus dager som statsminister kan vaere over
Valget i Israel endte i dødt løp, men mye tyder på at Benjamin Netanyahus dager som statsminister snart er omme.
Netanyahus høyreparti Likud ser ut til å ha fått 32 representanter i den israelske nasjonalforsamlingen, noe som ikke holder til flertall selv med støtte fra de høyrenasjonalistiske og ultraortodokse partier.
Felleslista Blått og hvitt, under ledelse av tidligere forsvarssjef Benny Gantz, ser også ut til å ha fått 32 seter i Knesset, men har heller ikke nok støtte fra andre partier.
Avigdor Lieberman og hans parti Yisrael Beiteinu, som tvang fram nyvalg da de forlot regjeringen, oppfordrer de to blokkene til å danne samlingsregjering, sammen med ham.
GANTZ NEKTER
Gantz nekter imidlertid å sitte i regjering med korrupsjonssiktede Netanyahu, men kan komme til å ombestemme seg dersom Likud kommer opp med en annen leder, tror seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (PRIO).
– Jeg tør heller ikke å spå slutten på Netanyahu, det har blitt spådd så mange ganger før. Men det er veldig vanskelig å se for seg at han kan fortsette etter dette valget, slik resultatet nå ser ut, sier han til NTB.
Seniorrådgiver Marte HeianEngdal ved Norsk senter for konfliktløsning (NOREF) er enig.
– Netanyahu har fått et klart svekket mandat, men det kan aldri utelukkes at han fortsetter, sier hun til NTB.
KORRUPSJONSSIKTET
– Korrupsjonssaken mot Netanyahu forsvinner ikke, og han går derfor svekket inn i regjeringsforhandlingene, sier Heian-engdal.
Den israelske statsministerens håp har vaert at de høyrenasjonalistiske og ortodokse partiene skulle gi ham immunitet mot straffeforfølgelse i bytte mot at
han annekterer okkuperte palestinske områder. Men det ser ut til å vaere knust.
– Han kan heller ikke føle seg 100 prosent trygg på sitt eget parti. Det er gryende misnøye innad i Likud, som kan komme til å ofre ham for å berge regjeringsmakten. Noen klar arvtaker fins ikke, så det vil i så fall ende med et rotterace, sier Heian-engdal.
KYNISK
Jensehaugen utelukker ikke at Lieberman på nytt blir med i en Netanyahu-ledet regjering.
– Lieberman er en ganske kynisk politiker som gjør det han må. Han har spilt høyt og vunnet på det, men man kan ikke helt utelukke at han på nytt vil samarbeide med Netanyahu om han får nok igjen for det, sier han.
Liebermans krav om at ortodokse må avtjene verneplikt på lik linje med andre israelere, virker imidlertid absolutt, mener Jensehaugen.
– Derfor er det mer naturlig at Lieberman lener seg mot Gantz, tror han
PALESTINSKE PARTIER
Palestinerne i Israel utgjør drøyt 20 prosent av befolkningen og stilte til valg med en fellesliste bestående av fire partier. Den ligger an til å få tolv representanter og blir dermed tredje størst i Knesset.
– Jeg ser ikke for meg at Felleslista kan samarbeide med Liebermans parti, men muligens med de venstreorienterte partiene. Gantz har sagt seg villig til å snakke med dem, sier Jensehaugen
Heian-engdal tviler på at Felleslista vil støtte aktivt opp om et regjeringsalternativ.
– Jeg tror at de vil lande på at de er best tjent med å vaere det største partiet i opposisjon, sier hun.
RELIGIONENS ROLLE
For palestinerne i de okkuperte områdene, som ikke har stemmerett, vil valget uansett ikke resultere i noen positiv utvikling, tror Heian-engdal.
– De store slagene som nå venter i koalisjonsforhandlingene, vil dreie seg om alt annet enn palestinerne og en palestinsk statsdannelse, sier hun.
– Slagene vil dreie seg om religion og religionens rolle i det jødiske samfunnet, om verneplikt, offentlig transport og håndhevelse av sabbaten, tror Heian-engdal.
IKKE LENGER STATUS QUO
Gantz har i likhet med Netanyahu tatt til orde for å annektere Jordandalen, men det er høyst uklart hvilken politikk den tidligere forsvarssjefen kommer til å føre om han kommer i maktposisjon.
Selv om det ikke blir snakk om annektering, er det galt å snakke om status quo, mener Heianengdal.
– Status quo er blitt en bevegelig tilstand, sier hun, med henvisning til at Israel stadig utvider bosetningene i de okkuperte områdene.