«Omfattende» kriminalitet blant rumenske tiggere?
Ryktet om kriminalitet blant rumenske tiggere i Kristiansand har fått ny vind i seilene den siste tida. Publisering av deler av politirapport fra mai 2019 som ble presentert for formannskapet i Kristiansand 12. september er en av årsakene til det.
Faedrelandsvennen gjengir det slik 2. august 2019: Politiet har grunn til å tro at rumenske tiggere over hele Agder tilbyr narkotiske piller, skjult som bladselgere. De mener smugling og salg er organisert gjennom familier, styrt av et fåtall menn. Samme miljø skal også drive med hallikvirksomhet.
Presentasjonen og konklusjoner fra rapporten synes å ha endret politiets oppfatning av kriminaliteten blant rumenske tiggere i byen. Problemet er større enn tidligere antatt. Det omtales nå som «omfattende og organisert». S iden rapporten er hemmelig er det vanskelig å få kontrollert bakgrunnen for konklusjonene, men det må vel foreligge noen offentlige opplysninger og statistikk som kan vaere med å dokumentere de gitte signalene? Denne tilsynelatende snuoperasjonen fra politiets side gjør at bevisbyrden også snus. Det krever konkret dokumentasjon til allmennheten og til våre politikere. I den sammenheng vil det vaere interessant å vite om problemet med kriminalitet og narkotikasalg har økt etter at vi fikk rumenske tiggere til byen.
Synker kriminaliteten i byen de periodene tiggerne er i Romania hos familien f.eks om sommeren?
Sier statistikken noe om økning av saker siden problemet nå omtales som «omfattende»?
Et naturlig spørsmål vil da vaere «omfattende» i forhold til den totale, illegale omsetting av narkotika og annen kriminalitet?
Har politiet noen beregning av hvor mye penger den kriminelle aktiviteten rumenske tiggere står for i løpet av de siste to-tre årene i Kristiansand? S å langt jeg har registrert blant enkeltpersoner og frivillige, så er det ikke registrert store endringer i bildet blant tiggerne verken i antall eller synlig virksomhet. Tiggerkopper, strikketøy og bladselgere er i varierende grad til stede i gatebildet i og utenfor Kvadraturen.
En viktig side av saken er at det er uheldig å omtale rumenske tiggere som ei enhetlig gruppe og dermed mistenke alle tiggere for å vaere kriminelle. Jeg tror/håper ikke politiet mener det, men ordlyden slik den er gjengitt i media gjør at den tolkningen er naerliggende. D et finnes mange ulike grunner for å tigge. Hovedårsaken er at den som tigger, ber om hjelp! Jeg tror ikke noen sitter frivillig på gata og spør om almisser! Det er nedverdigende og handler om nød i en aller annen form.
I de fleste grupper av mennesker finnes det kriminelle personer. Politiets oppgave er i denne sammenheng å spore og stille lovbrytere til ansvar. Siden det meste av tigging og bladsalg foregår i det offentlige rom, skulle jeg tro dette er mye enklere å overvåke enn den skjulte kriminaliteten som ikke er på gata og som også mange nordmenn er involvert i.
Det er helt på sin plass å ta lovbrytere enten de er rumenske, norske eller av annen nasjonalitet. Kriminelle nordmenn, polakker og andre omtales sjelden/aldri som et kollektiv der alle blir mistenkt for å begå ulovligheter. Det er annerledes med rumenske tiggere. Jeg mener det er uheldig å plukke ut ei folkegruppe og omtale dem på denne måten. Det skaper utrygghet og mistenksomhet. E n del røster har talt om å forby tigging i byen og i Norge. Lillesand prøvde ei tid, og det ville vaert interessant å få vite om kriminaliteten sank i byen da tiggerne var borte? Å spørre om hjelp er en menneskerett. Formen på spørsmålet (i denne sammenheng tiggingen) kan variere og til tider kan det oppleves ubehagelig. Poenget mitt er at det må vaere lovlig å spørre om hjelp. Naivitet er en gave for kriminelle. Det er lett å bli lurt. I Kristiansand er det flere frivillige organisasjoner og privatpersoner som er i naerkontakt med de rumenske tiggerne. Tiggerne er møtt med respekt og verdighet og har fått hjelp til å forstå det norske samfunnet. Kvinner har laert å strikke og menn selger blader og bøker i stedet for aggressiv tigging som skremmer folk. Så langt jeg kjenner til, er det ingen av disse kontaktene som kan fortelle om prostitusjon og menneskehandel i byen – til forskjell fra noen andre byer i Norge (Oslo og Vestfold er nevnt i rapporten). T igging er intet gode og det langsiktige målet må vaere at Romania og de rumenske tiggerne får god nok økonomi til å bli på sitt hjemland og slippe å reise til det rike Norden og Europa for å tigge.
Mens vi venter på det, skal politiet slå ned på lovbrudd både blant rumenere, nordmenn og ulike nasjonaliteter. Så kan vi andre møte hverandre med respekt, verdighet, solidaritet og raushet.
Kriminelle nordmenn, polakker og andre omtales sjelden/aldri som et kollektiv der alle blir mistenkt for å begå ulovligheter.