For strenge utlånsregler
Det er riktig med nasjonale begrensninger på hvor store boliglån kunder kan få. Men Finanstilsynets nye forslag er urimelige.
Boligprisene har steget mer enn det som sunt er – i deler av landet, først og fremst Oslo. I andre deler av landet, som i vår landsdel, har prisveksten vaert forsiktig.
Derfor er det en krevende øvelse å skulle fastsette felles, nasjonale regler for hvor mye banker og andre finansieringsinstitusjoner kan låne ut til folk som skal kjøpe bolig. I dagens regelverk er dette løst ved at det er strengere begrensninger i Oslo enn resten av landet. Det er fornuftig og har åpenbart bidratt til å dempe prisveksten i hovedstaden.
Men i et nytt forslag til nye regler fra Finanstilsynet, skrotes denne differensieringen. Tilsynet foreslår like regler for hele landet. Det er en dårlig idé når situasjonen er svaert ulik i ulike deler av landet.
Finanstilsynet foreslår også å senke grensen for hvor høy gjelden kan vaere, fra fem til 4,5 ganger brutto inntekt. Bankenes anledning til å gjøre unntak fra reglene skal senkes fra åtte prosent i Oslo og ti prosent i resten av landet, slik det i dag, til fem prosent over alt. Og Finanstilsynet ønsker en regel som sier at lånetakere må kunne tåle en umiddelbar renteøkning på fem prosentpoeng.
Dette siste er åpenbart urimelig og samsvarer langt i fra det som er realistiske utsikter på rentefronten. Rett nok satte Norges Bank opp styringsrenten med 0,25 prosentpoeng torsdag. Men sentralbanksjefen signaliserte samtidig at dette er siste økningen på flere år. Og i verden rundt oss er det på ingen måte renteøkninger som står på dagsorden.
På den positive siden foreslår Finanstilsynet at banker må hente inn andre gjeldsforpliktelser som lånetaker har. Gjennom det nye gjeldsregisteret har dette blitt langt lettere. En slik forpliktelse vil gjøre det umulig for lånekunder å bruke forbrukslån som egenkapital. Det er fornuftig.
Like fullt er summen av alle de foreslåtte tiltakene urimelig. Forslagene har til hensikt å dempe prisveksten, men kan i praksis gjøre det umulig for mange unge å komme inn på boligmarkedet.
Finanstilsynets forslag er ment å skulle tre i kraft fra 1. januar 2020. Det bør ikke skje.
Forslagene kan i praksis gjøre det umulig for mange unge å komme inn på boligmarkedet.