Og idet norske finansfolk kappet om å ta avstand fra Nrkserien Exit, så ble det avviklet en rettssak med en av landets aller rikeste hvor ingrediensene var påstander om både dop, bestillingsdrap og turer til rivieraen.
70
prosent sant. 30 prosent oppdiktet. Det er det NRK sier om tvserien «Exit» som ryster Norge i de moralske grunnvollene. Som likevel – eller nettopp derfor – alle ser. Historien om de elleville finanskompisene er allerede nå den mest strømmede serien i NRK noensinne, og en stor snakkis i alle de sosialdemokratiske, middelklassehjemmene som lar praten flyte rundt de traurige fiskekakemiddagene.
Seertall viser at første episode av «Exit» nå har passert én million seere, og totalt sett ligger på 1.043.000 seere. Episode to er sett av 933.000, episode tre er sett av 884.000 og episode fire kan skilte med 834.000 seere. Tallene har garantert økt mens denne kommentaren ble skrevet. Med et snitt på 622.000 på NRK TV napper «Exit» i nivået til godt innarbeidede og betydelig mer folkelige og familievennlige humorseriene «Side om side» og «Parterapi».
For NRK har det også brutt en annen barriere – de som ser «Exit», de strømmer serien. Dette er den første tv-serien som strømmes mer via nettet enn sees på vanlig TV. Det kan kanskje bety at seerne er nokså unge. Og i så fall er det også en bragd. Å nå unge er vanskelig – de surfer rundt på alle medier og plattformer og velger mellom uendelig mye mer enn eldre generasjoner.
Er du en av de få som ikke har sett «Exit» så anbefales det varmt. Du behøver ikke akkurat benke deg med de minste i familien, men serien er virkelig av høy kvalitet, med intelligente dialoger, fremragende skuespillerpresentasjoner, mellom-menneskelige dramaer – og aller mest – et blikk inn i en verden som for de fleste fremstår som svaert, svaert fremmed. Og det er der magien ligger. For her har dørene blitt åpnet til dyrt møblerte arkitekttegnede rom som folk flest ikke har vaert på besøk i før.
Det er ingen grunn til å tro at dette mørke i denne serien er veldig utbredt. Kokainmisbruk, utagerende festing, sexorgier med innkjøpt materiale og et brennhett begjaer etter det aller, aller siste av biler. Det finnes for mange nerder, revisorhjerner og tallknusere blant blårussen til det. Men at det i noen sjikt, i noen lommer, finnes tilløp som dette skal man vaere naiv for å utelukke. Eskorte-pikene, som det heter, bekrefter dette blant annet. Der det finnes grådighet og begjaer, der finnes snarveier. Etterspørsel og tilbud. Der det finnes konkurranseinstinkt på grenser til det psyke, der finnes det boarderlinere som er villige til å prøve mye for å lykkes. Der det finnes stort press, der finnes det avreagering. Der mennesker er veldig rike, der finnes det tom dekadense parret med en erkjennelse av at man kan kjøpe seg ut av det meste og tillate seg mer enn de fleste.
Og det er jo en interessant pussighet at denne rettssaken rundt Røkke går parallelt med at finansverdenen distanserer seg fra karikeringene i «Exit». Ikke vet vi hva som er sant eller usant i det som har blitt sagt i Røkke-saken, og påstander beviser selvfølgelig ingenting. Bortsett fra denne naturloven: Penger og kriminalitet har en tendens til å finne hverandre i ytterkantene.
Både serie-skaperne og skuespillerne hevder selv at de sanne historiene heller er underspilt, enn overdrevet, og at etter at denne serien er sett har de fått materiale til både en og kanskje to sesonger til. Som samfunnskritikk er kanskje ikke denne serien banebrytende, vi håper vel alle at dette miljøet er for lite til at det er en ukultur av betydning. Men det har en verdi at dører åpnes opp til miljøer som er lukket, selv om de er små, og at subkulturer også får et speil. Og det er store menneskelige spørsmål som reises i dramaet: For har disse menneskene virkelig så mye dårligere moral enn oss, eller er det bare vi som har mindre anledning og mulighet. Mindre penger.
Tilfredse blir vi i hvert fall til slutt, alle vi som ikke tilhører dette påståtte, bittelille sjiktet i Norge. Vi kan fortsette i fiskekake-middagen vår og konkludere: Man blir ikke nødvendigvis lykkelig av å vaere rik. Ikke bare i hvert fall.
Det er mer enn en fattig trøst.