En urovekkende bok
«Ene-barnet»
Roman Forfatter: Ida Hegazi Høyer Forlag: Tiden
Hun lever som romfolk med barnet, og avviser storsamfunnet.
Den som skal ha utbytte av å lese «Ene -Barnet» av Ida Hegazi Høyer, må ha sans for det aparte. Den bygger på den nesten like saere, romanen «Ene-skissen» fra i fjor – en bok om et kollektiv med dysfunksjonelle jenter.
Og det skal hun ha, Hegazi Høyer, hun formidler denslags mesterlig.
I årets roman bor hovedpersonen fra den forrige romanen alene, de andre jentene er forsvunnet uten forklaring. Innledningsvis skjønner vi at det vokser noe i magen til «B» som hun kaller seg, og at hun ganske bevisst, dog uten helt å skjønne hva det innebaerer, har latt seg befrukte av en av de mange mennene hun har sex med.
Innledningsvis har hun hårreisende dårlige omsorgsferdigheter, som gradvis forbedres noe etter hvert. En periode lurer hun på «i hvilken utstrekning barnet ville bli et fengsel».
Dette er en bok om individets kamp mot overformynderi, mot staten og mot omverdens definisjonsmakt: «Hun ble uvel av tanken. Flokkens rang over individet. (...) Det gjaldt å ha et åpent blikk. Aldri la seg temme». «B» lever som et slags romfolk alene, og forventer at det skal vaere greit nok for guttebarnet – som hun aldri gir et navn. Og i all sin barnslighet utvikler ungen seg, foreløpig, boblende sunt og lykkelig.
Ingen av sexpartnerne har heller navn, alle omtales som «mannen», identitetsløse. En etter en dukker de opp, får sjokk av å oppdage et guttebarn som alle lurer på om er deres. Alle får samme svar «Nei, det er mitt», ser ut til å like svaret, og forsvinner.
Mens denne typen avvik hos enslige mødre «normalt» tilskrives ressurssvakhet, er denne moren åpenbart intellektuell, en forfatter, kjent for å skrive aparte bøker. I løpet av de 11 månedene vi laerer henne å kjenne skriver hun ikke ett ord, og hva hun lever av får vi aldri vite.
Boka er skrevet i tredje person, «hun», og teksten er en lang strøm av refleksjon. Både i form og innhold er romanen ukonvensjonell og eksperimentell – en boring inn i tosomheten med et lite barn som er prisgitt hennes dysfunksjonalitet.
Boka er urovekkende og ubehagelig.