Slik blir barnas skoledag

Fagene blir mer praktiske og utforskende, og det blir mer laering gjennom lek for de yngste barna. For de litt eldre forsvinner mange – men ikke alle – karakterene i sidemål.

I skolens nye laereplaner blir fagene mer praktiske, og det blir mer laering gjennom lek for de yngste barna.

Mandag la kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) fram de nye laereplanene for grunnskolen og for fellesfagene i videregående skole. De skal tas i bruk fra og med skoleåret 2020/21. Endringene er de største i norsk skole siden 2006.

I de nye laereplanene videreføres dagens fag og timetall, men det innføres tre tverrfaglige temaer: Demokrati og medborgerskap Baerekraftig utvikling Folkehelse og livsmestring Temaene skal inngå i fagene der det er naturlig. For eksempel er baerekraftig utvikling lagt inn i norskfaget, og demokrati og medborgerskap er lagt inn i matematikk.

SIDEMÅLSKARAKTER

Et stridsspørsmål i forkant har vaert hva som skjer med sidemålsopplaeringen. I høringsrunden mente flere at forslaget om å fjerne flere av sidemålskarakterene ville svekke nynorskens posisjon.

I den nye laereplanen for norskfaget fjernes sidemålskarakterene i 8. og 9. klasse, og det blir en felles skriftlig karakter i norsk. I 10. klasse skal derimot elevene få egen karakter i sidemål også, som del av vitnemålet.

I videregående skole skjer det samme. På yrkesfag blir det én felles standpunktkarakter i skriftlig norsk. På studieforberende linjer blir det én felles karakter underveis, men to separate på vitnemålet. Hva som skjer med avgangseksamen i norsk, er ennå ikke bestemt.

PROGRAMMERING

– Mange har ønsket at de tverrfaglige temaene skal få en større plass i skolen. Det har jeg lyttet til, og temaene er tatt inn i flere fag etter høringen, sier Sanner i en pressemelding.

Det blir også i større grad lagt vekt på laering gjennom lek i laereplanene for de yngste barna, flere fag blir mer praktiske og utforskende, og kritisk tenkning og digitale ferdigheter blir en mer sentral del av hva norske barn skal laere på skolen.

Blant annet skal elevene laere både programmering og algoritmisk tenkning.

VERDIGRUNNLAGET

Innføringen av de nye laereplanene skal også gi skolen det kunnskapsministeren kaller et verdiløft, som er en ny overordnet del av laereplanen som utdyper skolens verdigrunnlag.

– Skolen har et dobbelt samfunnsoppdrag. Den skal både danne og utdanne. Verdigrunnlaget i opplaeringen, som blant annet handler om respekt for mennesker og natur, og det å verdsette mangfold og likeverd, kommer nå tydeligere frem i de enkelte fagene, sier Sanner.

Den nye store skolereformen, som har fått navnet Fagfornyelsen, skal innføres høsten 2020. I arbeidet med de nye laereplanene har Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet mottatt over 20.000 innspill og 7000 høringssvar.

Endringene i laereplanverket kommer etter enighet om at dagens laereplaner er for omfattende, og at det er for dårlig sammenheng i og mellom fagene.

– HAR IKKE SATT AV PENGER

Arbeiderpartiet mener regjeringen har unnlatt å sette av pengene som trengs til de nye laereplanene.

Det store spørsmålet er om de nye laereplanene faktisk vil bety endringer for elevene og laererne i klasserommet, mener Torstein Tvedt Solberg, som er utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet og nestleder i Stortingets utdanningskomité.

– Sanner må slutte å tro at han kan innføre store endringer i skolen uten å betale for det. Skolene får enormt kort tid på å gjøre store endringer, uten at det er satt av penger til å gjøre jobben, sier Solberg.

Han berømmer likevel Sanner for å ha slanket laereplanene og lagt opp til en mer praktisk skole.

KREVER MER BAEREKRAFT

SV mener baerekraftig utvikling har mistet tyngde i de nye laereplanene for grunnskolen og videregående skole.

Baerekraftig utvikling er løftet fram som et eget tverrfaglig tema i de nye laereplanene, men er ikke innlemmet i basisfagene engelsk og matematikk, påpeker SVS utdanningspolitiske talsperson Mona Fagerås.

– Dette er sterkt kritikkverdig. Ikke minst er engelsk spesielt godt egnet til drøfting av vår tids viktigste utfordringer, sier hun.