Skolereform i riktig retning
Mer vekt på praktiske og utforskende fag, laering gjennom lek samt digitalisering. Mindre vekt på norsk sidemål. Regjeringens nye laereplaner tar norsk skole i riktig retning.
De er beskrevet som den største endringen i norsk skole siden 2006, de nye laereplanene for grunnskolen og for fellesfagene i videregående skole som Jan Tore Sanner (H) la fram mandag. Reformen i 2006 var Kunnskapsløftet. Kjernen i den reformen har etter hvert blitt politisk allemannseie. Viktige deler av den nye reformen bør også kunne danne grunnlaget for framtidas skole.
Kunnskapsminister Jan Tore Sanner representerer Høyre, men viktige deler av den nye reformen har også tydelig påvirkning fra sentrumspartiene i regjeringen. Både Venstre og KRF vil trolig vaere saerlig fornøyde med de tre tverrfaglige temaene som skal innføres i skolen; demokrati og medborgerskap, baerekraftig utvikling samt folkehelse og livsmestring. I tillegg vil trolig mange partier på Stortinget støtte den sterkere vektleggingen av laering gjennom lek og utforskning for de yngste barna i skolen. Det er også fornuftig at flere fag skal bli mer praktiske og utforskende, som kunst og håndverk og naturfag.
Et spennende grep er å sette elevene bedre i stand til å møte den digitale virkeligheten gjennom å la emnene digital dømmekraft, digital skaperkraft og programmering få mer plass i skolen allerede fra de første skoleårene. Likeså er det viktig at kritisk tenkning og kildekritikk blir sterkere vektlagt i de nye laereplanene, for eksempel i samfunnsfag og engelsk.
Samtidig reduseres vektleggingen av sidemål. Karakterene i sidemål fjernes i 8. og 9. klasse til fordel for en felles skriftlig karakter i norsk. Mens elevene fortsatt får en egen karakter i sidemål i 10. klasse. I videregående blir det på yrkesfag én felles standpunktkarakter i skriftlig norsk. Mens det på studieforberedende linjer blir én felles karakter underveis, men to separate på vitnemålet.
I møte med framtidas utfordringer er nedprioriteringen av sidemål riktig. Men den valgte løsningen innebaerer et kompromiss som neppe vil stå seg i årene framover. Karakterene i norsk sidemål bør fjernes, på alle trinn.
Viktige deler av den nye reformen bør kunne danne grunnlaget for framtidas skole.