Kunstsilo og ny kulturskole; råd til begge deler?
Angivelig busses tusenvis av skolebarn «gratis» til dagens SKMU. Det forteller mye om hvor god kapasitet dagens lokaler i Gyldenløvesgate har.
Kommuneøkonomien er visst ikke helt robust likevel.
Noen skoler bruker til og med lokalene som avlastning i undervisningen til fordel for andre tilbud. I fjor var klassen til minstemann på besøk hele 8 ganger.
De var ikke like ofte på fylkesmuseet eller i Aquarama, og det sier vel sitt om hvordan et «gratistilbud» betalt av skattebetalerne kan prege et eventuelt kulturmangfold i undervisningen.
Som kunstelsker liker jeg best å ta inn verkene i ensom kontemplasjon. Kristiansand Kunsthall kan by på dette, ettersom jeg sjelden treffer et eneste menneske der. Så også her er besøkskapasiteten svaert god. I kommunens, fylkeskommunens og statens mange lokale offentlige bygg og åpne plasser finnes det dessuten tusenvis av kunstverk som vi kan ta inn daglig. Tangensamlingen og SKMU sin samling blir småtteri i forhold.
Da Demokratene våren 2019 foreslo at alle disse tusener av kommunens kunstverk burde bli registrert og kuratert, så stemte blant annet Høyre, KRF og AP nei. Til tross for den enorme verdien av verkene, er de tydeligvis ikke så viktige som nye boller og vaser fra Axel Salto, Nixon-jakker, Gjerdeløer og vinkeljern som får det til å suse hos både mygg og mennesker med sug etter så vel blodpenger som offentlige midler.
Derfor ble det også sagt ja til Kunstsilo. Hvor mye kunst vi eier fra før er det ingen som vet. Hvor mye som forsvinner, rotes bort eller stjeles vet vi heller ikke. Tangen-samlingen er viktigst.
Ordføreren og rådmannen mente dessuten våren 2019 at kommunens økonomi var så robust at vi kunne forhåndsutbetale 50 av 80 millioner til silo-prosjektet. Politikere som applauderte dette i bystyret fra H, AP, V, SV og KRF, har senere benyttet sine posisjoner i Cultiva til å følge opp med ytterligere 100 mill derfra.
Lekeplass for voksne og en milliardaer sin ønskedrøm om å innføre skattefrie valutaobjekter til en stiftelse han selv har full kontroll på er med andre ord god økonomi og prioritert politikk. Nå viser det seg imidlertid at vi ikke har så mye penger i kassa som ordføreren og rådmannen sa. Kommuneøkonomien er visst ikke helt robust likevel.
Vi har dessuten 2500 fattige barn i Kristiansand, og tallet vokser. Utenforskapet øker. Dessuten: Søker man Cultiva om midler til å skape arbeidsplasser og bedre levekår for barn og unge, så blir man møtt med følgende: «Alle som henvender seg til Cultiva om mulig prosjektsamarbeid får informasjon om stopp i tildelinger til nye prosjekter...» sitat slutt.
I budsjettene for Nye Kristiansand er det satt av hele 338 millioner til ny kulturskolebygning på Odderøya. I tillegg kommer drift og overskridelser. En ny etasje på parkeringshuset i området er også budsjettert, slik at folk kan stimuleres til mer kjøring enn sykkel og gange. Det bor for øvrig ingen barn i området, og det vil heller ikke bli etablert busstilbud i flg. AKT. Har vi råd til dette i vår skakk-kjørte sammenslåingsøkonomi?
K ulturskolen har jeg god erfaring med. De underviser på 26 steder over hele kommunen. 88 ansatte gjør en daglig innsats for elever mellom 4 og 20 år. I Kristiansand koster det opptil kr. 5535,- pr. barn å gå der. Det er mer enn det dobbelte av hva det koster i Songdalen. Og nå skal prisene «harmoniseres». Det betyr at alt blir dyrere for barnefamiliene – akkurat som eiendomsskatten.
Hvor godt Kulturskolen «treffer» har jeg spurt om, men får ikke svar lokalt. På landsbasis vet vi likevel at 13 % av barna går i Kulturskolen. I rapporten «Kultur+skole = sant» fra Telemarksforskning, kan vi også lese at det er mange barrierer, herunder pris, som gjør at deltagelsen ikke er høyere. Den typiske kulturskoleeleven er en jente fra en ressurssterk familie med høyt utdannede og kulturinteresserte foreldre, slår rapporten videre fast.
Til Kristiansands fordel: Vi er ikke blant de dårligste på verken pris eller tilgjengelighet i Kulturskolen. Men som kulturby med ambisjoner er det likevel langt opp til det å vaere best.
Vi vet også at barrierene for deltagelse gjør at tilbudet fungerer best for øvre middelklasse og dårligst for de 2500 potensielle talentene som finnes i lavinntektsfamiliene. Kanskje er det blant disse betydelig større talenter enn hos øvre middelklasse? Kanskje er det blant disse vi finner vår neste Mozart? Vi vet faktisk ikke. Spørsmålet videre blir da om vi skal koste på oss enda en «sandkasse» som er mest egnet for barnebarna til de som har tildelt seg selv Kunstsiloen, eller om vi skal bruke millionene der det virkelig er bruk for dem? Til sammenligning: Hver solgte billett til de som har råd til å betale kr. 400,- for en forestilling i Kilden, blir sponset av det offentlige med naermere kr. 1000,pr. billett.
I budsjettarbeidet som står foran oss denne høsten skal det spares inn 10 millioner kroner i Søgneskolen alene, allerede i 2020. For hele sektoren har vi også fått innsparingskrav på 13,4 millioner pr. år. I tillegg. Igjen er det tilbud til de svakeste som foreslås fjernet, mens vi altså bruker penger på nye bygg og parkeringsfasiliteter til de som har mest. Blir det noen møteplass for kultur i Songdalen? Ingen vet, men mange politikere har lovet. V i går en spennende budsjettforhandling i møte. Vi i Demokratene er ikke i tvil om hva som må prioriteres og hva som må kuttes bort eller utsettes. Som både kunstelsker og storforbruker av Kulturskolen skulle jeg ønske vi hadde hatt råd til alt. Men i denne omgang må jeg dessverre meddele at jeg foretrekker å ikke belaste fremtidens helse og sosialbudsjetter med enda flere fattige barnefamilier, mer klasseskiller og mer utenforskap. For det blir det bare dårlig kultur av!
Det er forståelig at utenlandske milliardaerer ikke ofrer dette en tanke. Men at AP, Høyre og KRF ikke har skjønt hvordan kultur skapes og ukultur bekjempes, er ikke til å begripe.