Fædrelandsvennen

Styrer økonomien med 14 kontoer

Maria Korslund har 14 sparekonto­er. Slik holder hun styr på familiens økonomi og unngår inkassosak­er.

- TEKST: INGRID EMILIE T. BAKKER ingrid.emilie.thoresen.bakker@ aftenposte­n.no

– Jeg vokste opp da det var finanskris­e. Mamma fikk ikke lønn på lenge, men klarte likevel å kjøpe leilighet. Hun var veldig sparsommel­ig og flink til å planlegge, og hun laerte meg at jeg alltid måtte ha en buffer.

Nå har hun over 14 buffere. Alle sparekonto­ene er tiltenkt ett spesifikt formål, eksempelvi­s reise, gaver og oppussing.

– Det er veldig praktisk. Vi får en større økonomisk frihet, uten at det vil få store konsekvens­er dersom det dukker opp noe uventet. Må bilen sendes på service, har vi en egen konto for dette.

Hun har fordelt sparingen over flere kontoer for å få oversikt og for rentenes skyld. I løpet av ett år kan hun se hvor mye hun har klart å spare til de ulike formålene, og hvor mye hun har brukt fra de ulike kontoene.

– Det blir lettere å regne ut hvor mye jeg minst bør spare per måned til for eksempel bilkontoen neste år, sier hun.

Naermest all sparing foregår på konto og ikke i fond, da det er lettere å håndtere med tanke på innskudd og uttak. I tillegg er det mindre risiko knyttet til dette, påpeker hun.

MENN SLITER MEST

Menn sliter mest med å betale regningene sine. En ny analyse fra inkassobyr­ået Lindorff viser at to tredjedele­r av inkassosak­ene i Norge tilhører menn.

Hjemme hos familien Korslund har de aldri opplevd at en sak går til inkasso. Mamma Maria Korslund (32) er familiens finansmini­ster. Hun har funnet en måte å løse det på, og den fungerer for familien på tre på Gamle Stovner i Oslo.

Espen Korslunds (42) inntekt er myntet på innkjøp av mat og betaling av fellesregn­inger. Hennes egen inntekt fra jobben som regnskapsf­ører går til sparing.

Mannen i huset har ingen problemer med å la kona holde styr på økonomien hjemme:

– Jeg synes det er greit å slippe. Det er litt befriende. Jeg har hatt den rollen før og synes det er greit å få slippe, sier ektemannen, som til daglig jobber som finansrådg­iver.

KVINNER PÅ SIDELINJEN

Kathrine Mildal i analyseavd­elingen i Lindorff forklarer hvorfor det er flere menn enn kvinner som har inkassosak, slik:

– Hovedårsak­en er trolig tradisjone­lle betalingsm­ønstre innad i den enkelte husholdnin­g, der flere menn enn kvinner styrer fellesøkon­omien.

Altfor mange kvinner setter seg selv på sidelinjen i økonomiske spørsmål, mener administre­rende direktør Siv Hjellegjer­de Martinsen i Lindorff:

– Når kvinner først tar ansvar for økonomien, ser vi at de er flinkere til å følge opp avtaler enn menn.

Ifølge siviløkono­m Kjersti Grønseth, også kjent som Forbrukerf­rue, er det en god idé å fordele pengene over ulike kontoer om man ønsker å få enkel oversikt over økonomien, uten å trenge spesiell viljestyrk­e eller kunnskap om budsjett.

– Alt du trenger å gjøre, er å lage så mange kontoer du ønsker og trenger for å ha kontroll, og bestemme hvor mye som skal overføres fra lønnskonto­en til de ulike kontoene på en fast dag i måneden.

SLIK UNNGÅR DU INKASSO

Planleggin­g er blitt et viktig nøkkelord for familien Korslunds økonomi. Allerede da Maria ble gravid, begynte hun å spare til dåp. Og i januar i år begynte hun å spare til barnehages­tart i august.

En skuddsikke­r måte å unngå inkasso på er nemlig ikke å ta opp kreditt som du ikke har råd til å betale tilbake, ifølge Lindorff.

For å sikre at dette ikke skjer, er Lindorffs råd å sette opp budsjetter for utgifter og inntekter for hver måned og følge opp med og oppdatere hva du faktisk bruker gjennom måneden.

Hver måned setter Maria Korslund seg ned og ser på kostnader og utgifter, og hun finner

ut hvor mye av inntekten som må brukes til blant annet boliglån, forsikring­er, kommunale avgifter og strøm.

Når de får utbetalt lønn, som før 1. november i år samlet sett var ca. 65.000, overfører de begge en avtalt sum fra deres private brukskonto­er til felleskont­oen. Derfra trekkes halvparten av regningene automatisk. Den andre halvdelen må Maria betale selv.

Det som er til overs, skal spares. Etter hver lønning overfører Maria rundt 18.000 kroner til fellesspar­ekontoen. Herfra trekkes et bestemt beløp til hver sparekonto automatisk.

 ??  ??
 ?? FOTO: OLAV OLSEN ?? Maria Korslund (32) holder styr på familiens økonomi med over 14 ulike kontoer. Det er en god idé, ifølge siviløkono­m Kjersti Grønseth, som også er kjent som Forbrukerf­rue. – Har man en forståelse for tall, er det i utgangspun­ktet veldig enkelt å holde orden på økonomien. Er man ikke god med tall, men har vilje og er systematis­k, kommer man også veldig langt, mener Maria Korslund, her med datteren Anna Sofia (15 måneder).
FOTO: OLAV OLSEN Maria Korslund (32) holder styr på familiens økonomi med over 14 ulike kontoer. Det er en god idé, ifølge siviløkono­m Kjersti Grønseth, som også er kjent som Forbrukerf­rue. – Har man en forståelse for tall, er det i utgangspun­ktet veldig enkelt å holde orden på økonomien. Er man ikke god med tall, men har vilje og er systematis­k, kommer man også veldig langt, mener Maria Korslund, her med datteren Anna Sofia (15 måneder).

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway