Slapp bok om forfalskninger av gamle skriftruller
Årstein Justnes skriver om forfalskede skriftrullfragmenter og hvordan forskere har legitimert lyssky aktivitet med politisk og religiøs sprengkraft.
Tirsdag ble det lansert en uvanlig bok på Universitet i Agder. Professor Årstein Justnes har skrevet «De falske fragmentene og forskerne som gjorde dem til dødehavsruller».
Det er en thriller av en fagbok, som involverer store penger, manipulering av historie, en bankboks i Sveits, smugling av antikviteter og mystiske møter under broer i Beirut.
Justnes kritiserer forskerne som har bidratt til å gi skriftfragmenter legitimitet og oppmerksomhet. Allerede i forordet røper han at han selv rammes av den samme kritikken. Men det er andre aktører som virkelig får gjennomgå i boken. Fragmenter som angivelig skulle stamme fra hulene i Qumran, ble omsatt for tusener av dollar, så for titusener, og nådde etter hvert millionbeløp.
Samlingen til en familie som er involvert i handelen, har blitt anslått til en verdi av 750 millioner dollar av auksjonshuset Sotheby’s.
POLITISKE IMPLIKASJONER
Og det er mer enn penger som er i bevegelse her.
– På 90-tallet startet man utgravinger i en tolvte hule i Qumran etter at noen hadde plassert et potteskår der. Husk at dette er på palestinsk område på Vestbredden, men utgravingen skjer i regi av israelske myndigheter, sier Justnes.
Og innholdet i noen av skriftfragmentene blir brukt til å legitimere bestemte religiøse og politiske syn i nåtid.
– For eksempel er det ett bestemt lite fragment som ble solgt til en Southern Baptist kirke i USA med god økonomi. Dette ene lille fragmentet inneholder avsnitt fra både kapittel 18 og 20 i Tredje Mosebok. Det har referanser til strenge lover om seksualmoral. Det ble solgt med ekstra høy pris på grunn av tekstens viktighet, forteller Justnes.
Justnes har forsøkt å forstå både fragmentenes innhold og deres opphavshistorie. Mens bare 25 prosent av bøkene i de opprinnelige funnene i hulene i Qumran var bibelske tekster, er så mye som 80 prosent av de nye fragmentene bibelske tekster.
I boken skriver han om hvordan en og samme forsker både publiserer funnet av et nytt fragment, og er den samme som hjelper med både autentisering og salg.
Under boklanseringen viste han et eksempel på pergament der overflaten var slitt bort, uten at blekket var slitt bort, og konkluderte med at blekket må ha blitt påført i nyere tid på gammelt pergament. I et annet tilfelle er det påfallende hvordan bokstavstørrelsen endres for å tilpasses en rivekant.
MANGE FORFALSKNINGER
En av de store, private oppkjøperne av fragmenter fra dødehavsrullene er den norske skriftsamleren Martin Schøyen. Etter et møte med Justnes og hans kollega og veileder Torleif Elgvin ved NLA, sendte Schøyen fem av sine fragmenter til laboratorietesting i Tyskland. Testene endte med at alle fem, og ytterligere fire fragmenter, ble trukket fra en planlagt publisering.
– Når det gjelder de nye fragmentene som har kommet på markedet de senere årene, sa jeg ganske tidlig at jeg tror 90 prosent av dette er forfalskninger. Til å begynne med ble det sett på som et useriøst utsagn. Nå er det et ganske gjengs synspunkt at det er slik, sier Justnes.