Norsk barnevern under lupen
Dommen i EMD bør få konsekvenser for praktiseringen av norsk barnevern. Men den bør ikke overfortolkes.
Tirsdag ble det kjent at Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har felt Norge i en ny barnevernssak. EMD konkluderer med at saken utgjør et brudd på menneskerettighetskonvensjonens artikkel 8 om retten til respekt for privatlivet og familielivet. Foreldrene tilkjennes en skadeerstatning på 10.000 euro hver, og den norske stat må betale saksomkostningene.
Saken dreier seg om et barn som ble født i 2015. Barnevernet grep inn kort tid etter fødselen. Mor og barn ble først brakt til et foreldresenter, men etter få dager ble spedbarnet akuttplassert i beredskapshjem. Hun ble plassert i fosterhjem noen måneder senere. Etter flere runder i barnevernsnemnda og retten, fikk foreldrene jenta tilbake i fjor.
Dommen i Strasbourg kommer mens debatten om norsk barnevern føres med til dels harde ord, saerlig på sosiale medier. Inntrykket som forsøkes skapt er av et aktivistisk barnevern som krenker biologiske foreldre ved å gripe inn for ofte, for tidlig og for radikalt. I den debatten vil trolig denne siste dommen bli brukt for alt den kan vaere verd.
Norske myndigheter skal selvsagt rette seg etter kjennelser fra EMD. Og norsk barnevern trenger kritiske vurderinger. Saerlig fordi dets virksomhet dreier seg om avgjørelser med potensielt dramatiske konsekvenser.
Samtidig bør heller ikke denne siste dommen overfortolkes. Domstolen i Strasbourg konkluderer med at omsorgsovertakelsen var tilstrekkelig godt begrunnet, men at foreldrenes samvaer med jenta ble for sterkt begrenset. Norge felles derfor for brudd på menneskerettighetene på det siste punktet, ikke på det første.
Norge er tidligere felt i to saker og frifunnet i to andre saker i EMD. Andre saker er meldt inn for domstolen i Strasbourg. Alle kjennelsene bør bidra i en stadig utvikling av norsk barnevern. Samtidig bør den offentlige debatten føres med respekt for de svaert krevende avveiningene som barnevernet er satt til å utøve – til barnets beste.
Den offentlige debatten bør føres med respekt for de svaert krevende avveiningene som barnevernet er satt til å utøve – til barnets beste.