Dette handler konflikten om
Hvorfor fortsetter protestene måned etter måned? Hva er Vesten redd for? Hvorfor har ikke Kina slått ned på demonstrasjonene?
Hva handler konflikten om?
På overflaten handler den om ett enkelt lovforslag som ble fremsatt av Hongkongs politiske leder, Carrie Lam, i vår. Lovforslaget vil gi Hongkongs myndigheter mulighet til å utlevere bystatens innbyggere til straffesaker i andre land. Lovforslaget ble utløst av en mordsak i Taiwan, men kritikere av lovforslaget advarte om at den egentlige hensikten med lovforslaget var å åpne for utlevering av systemkritikere til Kina.
Hongkong er formelt en del av Kina, men under prinsippet om «ett land, to systemer», som gir Hongkong saerstatus. For eksempel er det utbredt tillit til at Hongkongs rettssystem er uavhengig, mens det samme ikke gjelder det kinesiske fastlandet. Lovforslaget skapte derfor uro for Hongkongs uavhengighet.
9. juni var det store demonstrasjoner, hvor det anslås at rundt en million demonstranter tok til gatene. Få dager senere trakk Carrie Lam det kontroversielle lovforslaget tilbake.
Hvorfor har protestene pågått så lenge?
Vårens lovforslag om utleveringssaker var den utløsende faktoren. I Hongkong hersker det en utbredt mistillit til Kina. Valgsystemet i Hongkong fungerer slik at en komité bestående av omtrent 1200 mennesker skal utpeke bystatens leder. Problemet er bare at komitéen er full av mennesker som støtter den kinesiske regjeringen i Beijing.
Demonstrantene fulgte derfor opp sitt krav om tilbaketrekking av det kontroversielle lovforslaget om utlevering med en rekke andre, mer eller mindre vage krav. De ønsker blant annet av Carrie Lam går av, og at Hongkongs uavhengighet respekteres. Det er imidlertid krav som Beijing ikke vil
imøtekomme. Den kinesiske regjeringen har nemlig kinesisk samhold som en av sine øverste prioriteter.
«Det vi opplever i dag er en kamp mellom å sikre prinsippet om ‘ett land, to systemer’ eller å knuse det. Når det gjelder dette emnet og Hongkongs framtid finnes det ingen mellomvei og absolutt ingen plass til kompromiss», skrev partiavisen Folkets Dagblad mandag. Avisen fungerer i praksis som kommunistpartiets talerør.
Hva skjer nå?
I de siste ukene har konflikten blitt tilspisset, og sammenstøtene mer voldelige. En 22 år gammel demonstrant ble meldt drept
8. november. En 70 år gammel mann ble
14. november drept av brostein som ifølge politiet ble kastet av en demonstrant. Flere steder i byen er det daglige protester.
Den største bekymringen i konflikten er spørsmålet om hvorvidt Beijing er villig til å beordre det kinesiske militaeret til å gripe inn. Under protestene har Kina mer enn fordoblet haerens tilstedevaerelse i Hongkong, fra det normale nivået på rundt 3000-5000 soldater, til dagens 12.000-13.000 soldater. Foreløpig oppholder de seg imidlertid i sine kaserner.
Lørdag ble det imidlertid plutselig sendt ut sivilkledde elitestyrker i gatene for å rydde opp. Det ble sett som en klar advarsel til demonstrantene: Beijings tålmodighet er i ferd med å bli slitt.
Hva er så spesielt med protestene her?
Kina som verdens nye økonomiske stormakt investerer i bedrifter, teknologi og ikke minst infrastruktur over hele kloden. Kina har tjent penger som «verdens fabrikk», og bruker nå pengene på en måte som kan gi landet innflytelse, på samme måte som USA og andre stormakter gjør det.
I Vesten er man imidlertid bekymret over at Kina ikke anerkjenner demokratiske prinsipper og ytringsfrihet. Hvordan vil stormakten oppføre seg i de landene hvor de bygger jernbaner, broer, lufthavner, fabrikker og havneanlegg hvis en større konflikt skulle oppstå en gang i framtida? Vil de svare med makt eller med høflighet?
Inntil nå har svaret i stor grad vaert det siste. Kina arbeider konstruktivt i internasjonale fora som Arktisk Råd og ved FNS klimatoppmøter. Det kinesiske militaeret er – i motsetning til mange vestlige land – ikke kjent for å invadere eller bombe i andre deler av verden. Men kan det likevel skje?
Hvorfor er det ingen utenlandsk kritikk?
Det har vaert enkelte kritiske uttalelser, men generelt har USA og Europa reagert med avdempet kritikk. Det er det flere grunner til:
For det første er Kina en supermakt, og moral har det med å bli underlagt realpolitikk. Og på et tidspunkt hvor USA, Kina og EU beveger seg snublende naer en knusende handelskonflikt, er det saerlig viktig å velge sine ord med omhu.
For det andre er konflikten til en viss grad intern – Hongkong er tross alt en del av Kina, til tross for bystatens delvise autonomi.
For det tredje har myndighetenes voldsbruk hittil ikke vaert ekstrem.
Det siste ville vaere noe langt mer alvorlig enn en konflikt med et annet land med gateprotester, som for eksempel Chile eller
Libanon. Internasjonalt er dette den helt store frykten, og antakelig er dette også grunnen til at Kina holder seg selv i nakkeskinnet – inntil videre. Hongkong er et internasjonalt finanssentrum og en økonomisk pulsåre for Kina, og byen fungerer ennå. Alle parter håper derfor fortsatt på en tålelig løsning på konflikten.