Nobelpris, Start og fondsgebyrer
Fortell din venn om kuppet du gjorde da du kjøpte ny TV, og samtalen er i gang. Fortell din venn om kuppet du gjorde da du valgte pensjonssparing, og blikket blir glassaktig og fjernt. Prislappen på det som i fremtiden skal utgjøre din tilleggspensjon vekker liten entusiasme.
Det kan forklare hvorfor så få nordmenn har gjort pensjonskupp. Hele 85 prosent av pengene står i unødvendige dyre fond. Det årlige gebyret kunne enkelt halveres uten at man måtte redusere kvaliteten i spareproduktene. Hvorfor er man opptatt av å gjøre et kupp ved kjøp av en TV til 7000 kroner mens man uten innvendinger kan betale like mye i gebyrer i pensjonssparingen hvert år?
Forklaringen ligger hos bankene og forvalterne som utnytter psykologiske mekanismer. I liket med markedsførere har bankene lenge skjønt det som rasjonelle økonomer har fornektet. Det er i stor grad psykologiske faktorer som styrer folks oppfatning av kostnader, såkalt mental bokføring av penger. Disse mekanismene leder til irrasjonell adferd og utnyttes i markedsføring.
Den amerikanske professoren Richard Thaler vant Nobelprisen i økonomi for sine bidrag innen feltet. Det psykologiske grepet i fondsbransjen handler om at prislappen du betaler ikke skal oppleves som en prislapp. Prisen fremstilles på en måte som gjør at du ikke oppfatter den på samme måte som en regning fra for eksempel strømselskapet. Heldigvis blir det slutt på manipuleringen over nyttår.
START TIL CUP-FINALEN
Men aller først, la meg prøve å forklare fenomenet ved å oversette et av professorens eksempler til sørlandsk: Tenk deg at Start kommer seg til cup-finalen (riktignok et svaert urealistisk eksempel) og at du er ihuga Start-fan. Du vinner gratisbilletter til kampen. Fordi hele Sørlandet vil til Ullevål, kan du selge billettene i annenhåndsmarkedet for 5000 kroner. Ville du solgt billettene? «Aldri i livet, jeg har jo fått en en-gang-i-livetmulighet som jeg ikke kan gi slipp på», ville du kanskje tenkt. Forskningen bekrefter dette.
Men la oss snu på det. Dersom du var uten billetter, ville du da vaert villig til å betale 5000 for å se kampen? «Aldri i livet om jeg betaler 5000 for en fotballkamp. Da ser jeg den heller på TV», hadde du kanskje resonnert. Forskningen bekrefter også dette. Men begge valgene er en avveining mellom 5000 kroner eller å oppleve en cupfinale. 5000 spart eller tjent er i prinsippet det samme.
Begge deler kan bedre økonomien din med 5000. I begge tilfeller må din betalingsvillighet for opplevelsen overstige 5000 kroner, men likevel er det kun når du legger ut selv at du opplever billettene som for dyre. Professoren forklarer dette med ut-av-lomma-penger. Det svir mer når vi opplever å gi fra oss noe vi allerede har.
Hjernen verdsetter fotballkampen forskjellig i de to tilfellene, såkalt mental bokføring. Eier du fond eller øvrige pensjonsprodukter betaler du typisk noen tusenlapper i året for forvaltningen. Det psykologiske pris-grepet er at du aldri ser denne regningen noe sted. I stedet føres betalingen din mot fondets midler. Du vet du betaler, men opplever ikke betalingen «på kroppen» siden betalingen aldri er en transaksjon. Verdistigningen blir bare litt mindre (eller verditapet litt større) enn den ville blitt uten gebyrene. Dermed betaler du med penger du aldri har hatt følelsen av å ha eiet.
I tillegg påpeker Thaler at hjernen bokfører penger relativt. Om en prislapp settes opp mot et større beløp, oppleves prisen mindre tyngende. Bankene oppgir prislappen som en prosent av sparemidlene. Et årlig gebyr på 2 prosent oppleves som lite selv om det i kroner utgjør 20.000. Om banken i stedet synliggjorde en regning på 20.000 kroner, ville de fleste gjort en vurdering av om dette var for dyrt og begynt å lete etter billigere pensjonsprodukter.
I Norge er ingenting gjort for å synliggjøre denne prislappen. Heldigvis har EU nå skjerpet reglene. Bransjen tvinges nå til å synliggjøre kassalappen. Verdipapirfondenes Forening har utarbeidet nye retningslinjer. Etter nyttår bør du forvente å få tilsendt e-post eller vanlig post hvor du vil få se «regningen» for 2019.