Holt seminar 180 år
Hvordan kunne Holt-bygda bli nasjonalt skoleledende på 1800-tallet?
Den vesle Holt-bygda ved Tvedestrand var på 1800-tallet et bemerkelsesverdig kultur- og skolesentrum med stor nasjonal betydning.
Ei rekke framstående aktører kom fra eller virka i Holt – personer som hver på sin måte var med på å forme nasjonen Norge etter 1814: Verkseier og historiker Jacob Aall, nybrottsmann på ei rad felter Andreas Faye, 'bokmålets far' Knud Knudsen, laerer og skolepioner Andreas M. Feragen, en av Norges første betydelige billedhoggere Hans Hansen, eventyrsamler og seinere biskop Jørgen Moe, Norges første kvinnelige redaktør Elise Tvede, og flere. Uten unntak visste alle som enten arbeida i, eller hadde med norsk skole å gjøre i siste halvdel av 1800-tallet, at Holt var et av de viktigste nasjonale skolesentra i landet. Skolefolk over hele landet så på den tida hen til Holt som et ideal og mønster å følge. Hvordan kunne det ha seg? D et begynte med at Jacob Aall kjøpte og flytta til Nes jernverk i Holt i 1799. Med Aalls som verkseier blei det raskt økt naeringsaktivitet i bygda. Dessuten førte Aalls omfattende kulturelle og vitenskapelige interesser til at det biblioteket han bygde opp, naermest kom til å vaere et konkurrerende universitetsbibliotek. Dette biblioteket var en viktig grunn til at drammenseren Andreas Faye ikke valgte et ledig prestekall, da han i 1828 hadde tatt teologisk embetseksamen, men isteden søkte og fikk ei undervisningsstilling ved den høgre skolen i Arendal. Derfra hadde han ikke lang veg til biblioteket på Nes, og han brukte det flittig. J acob Aall og Andreas Faye var begge svaert historieinteresserte, og da Faye 28 år gammel gav ut sitt første store verk, Norges Historie til Ungdommens Undervisning (1831), tilegna han det Jacob Aall. Da soknepreststillinga i Holt blei ledig i 1832, fikk Jacob Aall Faye til å søke. I 1833 kom så Faye til Holt. Det skulle bli avgjørende for den posisjon Holt etter hvert fikk nasjonalt. Samme år gav Faye ut sitt neste storverk: Norske Sagn (1833). Med det grunnla han folkeminnevitenskapen i Norge, for boka var ei avhandling om norske sagn, ikke ei skjønnlitteraer sagnsamling, slik Asbjørnsen og Moes eventyr var seinere. Fayes sagn kom i ny utgave i 1844, blei opptrykt igjen i 1948 og oversatt og utgitt på italiensk i Roma i 2014. Med historie- og sagnbøkene hadde Faye etablert seg som landets fremste humanistiske forsker på 1830-tallet. Han hadde også et omfattende internasjonalt nettverk, som han saerlig hadde fra ei lang utenlandsreise i 1831.
I 1827 bestemte Stortinget at det skulle etableres to-årige laererutdanninger i hvert bispedømme. For Kristiansand stift, som da omfatta store deler av Rogaland og Telemark i tillegg til Agder, blei Holt valgt som sted for utdanninga, og med Andreas Faye som rektor. Med Holt seminar etablert i bygda, og med Faye i spissen for seminaret, var nest siste brikke lagt i det som skulle gi Holt en sentral nasjonal posisjon i skolesammenheng. D en siste brikka var Andreas Feragen, arbeiderklassegutten fra Trondheim, som arbeida seg opp til hedersnavnet 'Skolemesternes konge', som han fikk av sjølveste kong Oscar II. Faye la merke til Feragens eksepsjonelle evner da Feragen tok seminarutdanninga på ett år, og med beste karakter. Tre år etterpå greide Faye å rekruttere han til laerer i Holt, og siden ved seminaret. Her styrte Feragen fra 1846 til 1877 praksisdelen av laererutdanninga. Måten han drev øvingsundervisninga på, førte seminaret helt i front blant laererutdanningene i landet. Men også Faye bidrog til at Holt seminar fikk en slik ledende posisjon. Fra første stund la han f.eks. vekt på internasjonalisering, og han tok studentene med i forskinga si om sagn. Slik var Faye og Holt seminar veldig langt forut for si tid, faktisk så langt at vi må helt fram til vår tid for å finne opplegg for at studenter blir involvert i forskning. E t universitet har som viktigste oppgaver å drive Fouvirksomhet (Forskning og Utvikling) og undervisning. Det var et saerkjenne ved Holt seminar også. Faye underviste, forska og publiserte hele den tida han var rektor og førstelaerer ved seminaret. Det gjorde Feragen også. Mens Faye opplagt dreiv både utstrakt forskning og utvikling, konsentrerte Feragen seg om Uen, utvikling. Dette gjaldt også for flere av de andre seminarlaererne.
Derfor er det riktig, som davaerende rektor ved UIA Frank Reichert sa i en tale i 2016, at UIA i dag fortsatt bør hente inspirasjon og ideer fra Holt seminar og virksomheten der.
De tre pionerene Jacob Aall, Andreas Faye og Andreas Feragen er de viktigste aktørene som må trekkes fram når Holts eksepsjonelle posisjon som kultur- og skolesentrum på 1800-tallet skal forklares. I år markeres det med bok og stort arrangement i Holt 24. november at det er 180 år siden seminaret begynte sin virksomhet. Gjennom akademisk vekst og nødvendige fusjoner nådde landsdelen i 2007 fram til Universitet i Agder. Men Uias djupeste røtter går tilbake til Holt seminar, som i si tid var ledende i landet.
Med Holt seminar etablert i bygda, og med Faye i spissen for seminaret, var nest siste brikke lagt i det som skulle gi Holt en sentral nasjonal posisjon i skolesammenheng.