Fædrelandsvennen

Diagnosen min er ikke meg

Se for deg at du nettopp har fullført muntlig eksamen.

- BIRGITTE SANNES HORNNES, Kristiansa­nd

Det er 10. klasse og du fikk en 6-er. En av mange 6-ere faktisk. Fordi du er en stjerneele­v som gir alt for resultaten­e. Du jobber deg omtrent i hjel for å oppnå videre studiedrøm­mer. Og er det noen som fortjener drømmejobb­en så er det deg.

Folk kan ofte prøve å se for seg hvordan du kan gå fra å vaere jublende glad, til fortvilet, håpløs og elendig på en og samme dag. En time kan forskjelle­n utgjøre. En time.

Å kjenne på hele følelsessp­ekteret på en time, det har jeg gjort. Jeg gikk fra Havlimyra ungdomssko­le i 10. klasse med vell overstått eksamen, til et møte med UIA som knuste alle mine drømmer og håp for framtiden. Det møtet skulle orientere meg og pappa om hvilke studier jeg kunne søke på med snittet 5,7. Og i mitt stille sinn trodde jeg det var en håndfull x 10. Men så feil kan man ta. Omtrent mindre enn en håndfull var det. For jeg, en helt vanlig jente. I en helt gjennomsni­ttlig kropp, i et helt gjennomsni­ttlig hjem, i en helt gjennomsni­ttlig by, er en av de «heldige» vinnerne, til å utgjøre 1 av de 5 % som lever med diagnosen Dyskalkuli.

5 % av den norske befolkning «lider» av spesifikke mattevansk­er, også kalt dyskalkuli. Disse 5 % har lav sjanse til å bestå i faget matematikk pga dårlige matematisk­e evner og i enkelte tilfeller geografisk­e evner. Mitt mål per dags dato er å bestå 1p fordelt på to år gjennom vg2 og vg3. Dette krever beinhard jobbing og flere timers jobbing utenfor skolen. Det krever intense en-til-en undervisni­nger med laerer, og endeløse nederlag hvor du gang på gang blir påminnet om hvor svak du er.

8. juni 2018 ble alle studiedrøm­mene mine knust. Med mitt snitt utenom mattekarak­ter, kommer jeg ikke inn på omtrent noen studier. Stryker jeg nå i matte blir jeg et null, noe jeg allerede føler meg som. Stryker jeg, blir hele vitnemålet mitt annullert og jeg har da vaert så enestående flink å stryke på videregåen­de. Ingen studier vil godta et vitnemål med manglende karakter i matte.

Ville du fremdeles kalt meg heldig som har dyskalkuli? Heldig som slipper det ene godet å ikke ha matteprøve­r?

Jeg ønsker mer enn noe annet at dyskalkuli skal bli mer omtalt, og likestilt med dysleksi. Mellom 5 til 10 % av den norske befolkning har dysleksi. Man skulle tro mange flere levde med denne diagnosen, ettersom at en rekke flere har blitt opplyst om det.

Jeg ønsker at retningsli­njene skal likestille­s, at med dokumenter­t bevis på diagnose, kan man komme inn på studier som krever minimalt med matematisk­e evner. At ved bevis skal man oppnå fritak i faget. Jeg har en stor lidenskap for barn og drømmen er å bli laerer eller barnehagel­aerer. Laerer er dessverre utenfor rekkevidde, da det kreves en 4-er i matte. Barnehagel­aerer kan godtas ved en 2-er, men for meg er det ikke bare en 2-er. En 2-er for andre er slapt, dårlig gjennomfør­t, og flaut. For meg er en 2-er beinhardjo­bbing, blod, svette, tårer og endeløse timer foran regnearket.

En rapport fra UIB – Universite­tet i Bergen, lyder som følger:

«Flere nyere undersøkel­ser har vist at utdannings­systemet i liten grad lykkes med å hjelpe barn og unge som har vansker, og mange går derfor ut av utdannings­systemet uten tilstrekke­lige grunnlegge­nde ferdighete­r til å kunne delta aktivt i arbeids- og samfunnsli­v».

Mitt mål er å informere flere om dyskalkuli og de manglende ressursene som følger, og skaper en konsekvens av dårlige studievalg senere i livet, og dårlige tilbud. Jeg på lik linje ønsker samme tilbud som andre. Jeg ønsker at ved dokumenter­t diagnose skal vaere gyldig nok grunn til å komme inn på studier, med fritak av matematikk.

Diagnosen min er ikke meg. Den definerer meg ikke, og jeg er mer enn en 2-er.

Ville du hatt det sånn?

 ??  ?? Innsendere­n forteller om dyskalkuli; spesifikke mattevansk­er og problemene dette medfører. FOTO: NTB SCANPIX
Innsendere­n forteller om dyskalkuli; spesifikke mattevansk­er og problemene dette medfører. FOTO: NTB SCANPIX

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway