Er frykten for å gjøre feil viktigere enn å redde liv?
Aftenposten og Faedrelandsvennen bringer nyheten om at livreddende teknologi basert på kunstig intelligens, ikke får brukes på Sørlandets Sykehus.
Det er det norske AIselskapet Anzyz som står bak algoritmen som brukes på SSHF. Sykehuset har brukt løsningen i en prøveperiode på to år, med svaert gode resultater. Teknologien redder liv. I tillegg gir den et mer effektivt sykehus. Legene får gjort flere operasjoner og utnytter kapasiteten på sykehuset bedre. Hvem har ansvaret for at livreddende og innovativ helseteknologi ikke får brukes?
Det Anzyz har utviklet er et klinisk beslutningsstøttesystem. Det er legene som tar alle avgjørelser, men mens legene bruker opp til fire timer på å lese igjennom en pasientjournal før en operasjon, bruker Anzyzteknologien 3 sekunder. Nøyaktigheten på å finne allergier, eller kryssallergier mot legemiddel er dessuten vesentlig høyere ved bruk av kunstig intelligens, enn det legene selv klarer. Prosjektet er meget vel dokumentert i og med at det er en del av et doktorgradsarbeid.
Det er første gang at en algoritme har greid å laere seg det medisinske språket. Dette ble gjort ved at 800.000 pasientjournaler ble lastet inn og behandlet av algoritmen til Anzyz. Dette ble godkjent av Datatilsynet, Regional etisk komite og NSD. Algoritmen skjønner skrivefeil, dialekter og kan brukes på alle språk. Spørsmålet som må stilles er om gråsoner rundt personvern er viktigere enn å redde liv?
Det har ikke manglet på politisk skryt for systemet som er utviklet. Den 12.10 2017 nevnte Helseminister Bent Høie løsningen i sin tale i forbindelse med statsbudsjettet. Tidligere Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har besøkt Sørlandet Sykehus for å få innføring i løsningen, og var full av lovord. Nå er det Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) som har satt foten ned. Og det til tross for at Datatilsynet uttaler at de ikke kan gi et klart svar på om det vil vaere lov å ta i bruk det nye systemet i full operativ drift. Hvem skal da gi et klart svar?
Da kan man ikke trekke en annen konklusjon enn at HOD er mer redd for å gjøre feil, enn å redde liv. Nå er digitaliseringsministeren i ferd med å legge siste hånd på en Stortingsmelding om kunstig intelligens. Det er å håpe at Astrup fanger opp denne problemstillingen. Utfordringen er dagens lovverk som sier at hver enkelt lege eller sykepleier bare skal ha tilgang på de dataene de selv trenger. Systemer basert på maskinlaering må ha tilgang på alle data på en gang når de trenes. Phd. kandidat Geir Tore Berge, ved sykehuset, uttaler i artikkelen i Aftenposten at: «Vi ønsker bare å gi systemet den samme tilgangen som en lege har gjennom en lang karriere.» Nå er systemet utviklet nettopp ved at 800.000 pasientjournaler ble lest inn. Det man eventuelt trenger tilgang til nå er å oppdatere systemet på nye legemidler og nye sykdomsbilder. Skal virkelig en teknologi som redder liv og øker sykehusets effektivitet og bidrar til mindre pasientkøer bli skutt ned, fordi man ikke er helt sikker på om man er innenfor lovverket?
For å få en klar juridisk vurdering av dette krever Anzyz nå å få et klart svar fra statsråd Bent Høie. Pasient- og brukerombudet vil også bli koblet inn i saken. I tillegg ber vi digitaliseringsministeren om å gjøre det han lover, nettopp å foreta en digital lov-vask. Tanken på at pasienter kan dø av feilmedisinering, er så alvorlig, at her må de som er ansvarlig vise handlekraft. PER MORTEN HOFF, styreleder Anzyz as
Innlegget er forkortet. Red.