Ikke glem Stalin, Torstveit!
«Fjermeros har rett i det han skriv, men han tek ikkje med Stalin.» Slik kommenterer Leiv Torstveit (16.11.) en kronikk jeg hadde om de sovjetiske krigsfangene som i motsetning til jødene er utelatt fra den norske fortellinga om krigen.
Stalin var verken ansvarlig for hvordan nazistene behandlet krigsfangene her eller hvordan Norge etter krigen fortsatte med den fornedrende politikken mot sovjeterne. Mitt anliggende var det mangelfulle etterkrigsoppgjøret med tyske krigsforytelser mot fangene og med Gerhardsenregjeringas hemmelige oppgravingsaksjon av krigsfangelikene.
At mange krigsfanger ble sendt tilbake til «sitt heimlege kommunistparadis», som Torstveit skriver, gir meg anledning til å rette opp et inntrykk som mange har av hvilken skjebne fangene ble til del i Sovjet. For i motsetning til fantasifulle spekulasjoner om at det «bar rett til Sibir», så har den russiske historikeren Viktor Zemskov studert arkivene for i alt 4,2 millioner repatrierte sovjetere, både sivile og militaere, etter krigen. Blant de soldatfangene kom han til at 42,8 % gikk inn i Den røde arme ved hjemkomst innen mars 1946, omtrent samme andel ble sendt hjem, direkte eller via arbeidsbataljoner i det krigsherja landet, mens 14,8 % ble sendt til NKVD (det hemmelige politiet) og videre til Gulag-leire. Blant de siste var mange fanger som var mistenkt for å ha latt seg verve til den såkalte Vlasov-haeren, et vedheng til en tyskvennlig, russisk eksilregjering som nazi-tyskland etablerte i 1942. Formålet var å styrte «bolsjeviktyranniet», m.a.o. en femtekolonne blant de sovjetiske styrker som sloss for livet mot det tyske overfallet. Det skal ikke store fantasien til for å forstå at den generelle russiske militaere mistenksomhet ble naeret av dette i krigsoppgjøret. At mange ble rammet av urettferdig tvang og død i Stalins fangeleire er det for øvrig ingen grunn til å betvile.
Min kronikk om krigsfangenes glemte skjebne var knyttet markeringen av den sovjetiske haerens frigjøring av Finnmark og den fordreining av historien som har fulgt dette kapitlet fra før den kalde krigen og fram til i dag. Den sittende regjering har vegret seg for å tilkjenne Den røde arme fortjent aere. Verre er at Eu-parlamentet denne høsten har vedtatt at Sovjet var «ansvarlig for utbruddet av 2. verdenskrig» på linje med Hitler-tyskland i 1939. Dette er det groveste tilfelle av ideologisk styrt historieforfalskning om krigen hittil, som viser at «krigen om krigen» aldri tar slutt, noe enhver krigsinteressert burde vie sin tid til. Jeg håper du ikke «har glemt Stalin» i kampen om krigens historie, Torstveit. Det har jeg heller ikke gjort min framstilling av krigsfangenes skjebne. Les boka «Med lik i lasten» om de sovjetiske massegravene, så ser du mer enn 30 henvisninger til stålmannen med barten i Kreml.