Forskjellene i barnevernet må tas tak i

Barnevernet er under debatt. Det er bra.

Det som er bekymringsfullt er at regjeringen ikke ser ut til å ta inn over seg hvor alvorlig situasjonen er. Det mangler ikke på offentlige rapporter som peker på feil og mangler og det er mange medieoppslag om det samme.

Til tross for denne massive kritikken, velger barne- og familieministeren å ikke komme til Stortinget for å bruke den anledningen til å gi en fyldig redegjørelse over totalsituasjonen i barnevernet og gi en åpen debatt om barnevernet den oppmerksomheten det fortjener.

Dette betyr ikke at det ikke skjer bra ting i barnevernet, det gjør det. Likevel er vi vitne til at for mange barn ikke får omsorg og behandling de har rett til etter norsk lov. Og at vesentlige menneskerettslige forhold ikke er grundig nok vurdert i saker om omsorgsovertakelse. Dette er da også hovedinnholdet i mange av de kritiske rapportene som er kommet de siste årene.

Arbeiderpartiet har foreslått en omfattende reform med blant annet økte stillinger i det kommunale barnevernet gjennom statlig øremerking, styrket rettsikkerhet gjennom andrehåndsvurdering av alle akuttvedtak, krav til kompetanse hos advokater som har barnevernssaker og å legge ansvaret for sakkyndige til domstolen/fylkesnemndene.

Vi gjør dette fordi det hver dag er barn som ikke får den hjelp og omsorg de trenger og der de mest grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper brytes. Det er systematiske forskjeller i tiltakene avhengig av om du er barn i en rik eller en fattig familie. Det er store forskjeller avhengig av hvor i landet du bor. Tilhører du minoritetseller urbefolkning er sjansen store for at du møter ansatte uten kunnskap om kulturen din. Har du behov for omfattende helsehjelp blir dette for sjelden undersøkt godt nok. For mange vedtak fattes på sviktende grunnlag. Samtidig sløser regjeringen bort fellesskapets penger på kommersielle selskaper som ikke kommer barna til gode, mens ideelle aktører legges ned fordi de ikke makter konkurransen.

Denne virkeligheten roper på tiltak. Arbeiderpartiet hilser kompetansetiltak som skal bedre utdanningen velkommen og støtter videreføring av kompetanseløftet som vi tok initiativ til i 2011. Vi ser det er behov for bredere og mer kompetanse på flere felt - menneskerettigheter, fattigdomsproblematikk og kulturforståelse for å nevne noe. Men vi støtter ikke regjeringen i dens nå, snart seks år lange vegring av å gjøre noe med de grunnleggende forholdene i barnevernet. KARI HENRIKSEN, Stortingsrepresentant, medlem av familie og kulturkomiteen