Replikk til Nylehn

I et innlegg 18.11. hevder Børre Nylehn at jeg «sverter» Darwin «etter beste evne» (7.11.).

Det jeg imidlertid gjorde, var å gripe fatt i den påstanden et naturfaglig kollegium på UIA kom med tre dager før: «Naturvitenskapelig kunnskap ... kan bare økes når vi studerer verden gjennom Darwins briller». Det er jo en ganske trang bås de dermed plasserer seg i, men når så prominente personer anbefaler oss alle å forøke vår kunnskap ved å studere verden nettopp gjennom disse brillene, måtte dette derfor vaere både relevant og interessant for mange. En journalistisk opplagthet da å hente fram noen opplysninger fra et lite tilgjengelig og omstridt verk som de fleste av Darwins disipler (og åpenbart Nylehn) riktignok ville mislike ble oversatt til norsk, fordi det ville bli så kompromitterende).

Da ser en med all ønskelig tydelighet, for eksempel i dette hans annet hovedverk, «The Descent of Man» (1871), at gjennom hans briller har mannen mye bedre forstand enn kvinnen, at samfunnets svakelige etc. bør hindres i å formere seg, at de derfor ikke bør vaksineres og at når hans nabofolk får mange barn, «formerer de seg som kaniner» mens derimot engelskmennene, alle nasjoner overlegen, bør få så mange som mulig.

Atskillig verre blir det når Darwins fremste biograf, Janes Browne sier – hennes mursteiner om denne er til sammen på 1200 sider – i forordet til ovennevnte verk: Boka var en «highly significant» faktor i fremveksten av rasehygienen (eugenismen) og sosialdarwinismen, med alle sine fryktelige konsekvenser. Dessuten var som nevnt hans familie i årevis sterkt involvert i organiseringen og videreutviklingen av nettopp «The British Eugenic Society». Undertegnede har dermed referert hva Darwin selv og hans fremste biograf har sagt, så det spørs om ikke Nylehn snarere «sverter» undertegnede enn at det er jeg som «sverter» Darwin.

Ønskelig var det om evolusjonslaeren hadde vaert en vitenskapelig teori på linje med alle andre slike teorier. I stedet framstilles den av mange som den endegyldige Sannhet, i praksis spekket til randen med ideologi, og den er nettopp det hårstrået ateistene klamrer seg til for å holde en skaper på avpå stand. Derfor blir mange av Darwins disipler så sinte når en bare pirker borti den, langt mindre utfyller naturvitenskapen med et annet innfallende lys, et Intelligent Design som prøver å få fram sider ved naturens mysterier forblitt i evolusjonsteoriens skygge. Men dessverre, Nylehn, tilbake blir det imidlertid for min egen del å si, etter å ha studert dette et langt liv, med Karl Popper – betraktes av mange som den fremste av alle vitenskapsfilosofer: «Jeg er kommet til den slutning at darwinismen ikke er en vitenskapelig teori, men et metafysisk forskningsprogram (’The Philosophy of Karl Popper’, 1974:134)». JOSTEIN ANDREASSEN, Søgne