Politiets unnvikende håndtering i Kristiansand
I lys av helgens demonstrasjon mot SIAN, kan det kanskje vaere relevant å «minnes» om den gang politiet lot Den nordiske motstandsbevegelsen, i 2017, uannonsert marsjere ned Kristiansands gater.
Nazistene fikk demonstrere, spre frykt og sitt farlige høyreekstreme budskap; etter at politiet, nesten uten reelt forsøk på å stanse gruppen, fulgte nynazistenes marsj gjennom Markens og ned på torvet, hvor de ble stående og dele sitt budskap, til kristiansandernes store sjokk.
Nynazistene kunne altså – med tillatelse fra politiet – spre sine meninger om biologisk rasisme, antisemittisme, etnisk nasjonalisme, samt ønske om avskaffelse av demokratiet, gjennom revolusjon til fordel for et nazistisk diktatur. (Glorifisering av krigshandlinger og voldaksept er gjennomgående i den nordiske motstandsbevegelsen).
Det var altså ikke sjokkerende at politiet fikk store mengder kritikk etter denne hendelsen. Det var heller ikke sjokkerende at flere kristiansandere fikk svekket tilliten til politiet. Og det var heller ikke sjokkerende at resten av Norge og utlandet var sjokkerte overfor politiets håndtering. For dette var nemlig skammelig!
Å gripe inn, ved siste mulighet, ser ut til å vaere politiet i Kristiansand sin nåvaerende strategi. Under marsjen i 2017 fjernet politiet heller motdemonstranter enn nynazistene, og på demonstrasjonen lørdag endte politiet med først å gripe inn når det kokte over for motdemonstrantene. I begge disse tilfellene kunne politiet grepet inn tidligere, dersom viljen hadde vaert tilstede.
«Jeg skulle ønske politiet hadde grepet inn tidligere og forhindra påtenninga» berettet ordfører Harald Furre til NRK den 19. november. Hvor det poengteres at det ikke var kommunen som ga tillatelse til SIANS demonstrasjon, men politiet.
I frykt for å «kneble» ytringsfriheten, viser politiet heller apati; og lar dermed ytringsfriheten ende i grove former for hatkriminalitet, i strid med sin oppgave om å beskytte mennesker fra diskriminerende og hatefulle handlinger.
Den gang Den nordiske motstandsbevegelsen marsjerte ned Kristiansands gater, var det fordi politiet i Fredrikstad hadde lagt ned demonstrasjonsforbud i hele Østfold. Det er altså ikke slik at politiet må ty til passiv aksjon i kampen mot rasister. Politiet i Kristiansand kan derfor sees å utføre en aktiv apati, som på ingen måte ligner deres egentlige rolle som aktive beskyttere mot hatkriminalitet.
Helgens demonstrasjon må sees i lys av den nynazistiske demonstrasjonen i 2017. Politiet ble den gang sterkt kritisert, og det fortjener de denne gangen også. MARKUS AUGUST SANNES, kunsthistorie- og historiestudent