Vi drukner sakte i vårt eget forbruk. Om vi ikke snart blir smartere.
De seks årene jeg bodde i England på 90-tallet, fikk vi melk levert på døra hver dag. Om kvelden satte vi ut tomme flasker, og om morgenen fikk vi nye, fylt med frisk melk. Noen fikk også unger som ligna mer på melkemannen enn på faren i huset, men det er
En gjennomsnittlig engelsk melkeflaske blir brukt 20 ganger før den blir smeltet om på grunn av skader. Blir flasken tatt godt vare på, brukes den 50 ganger. Når flasken først må resirkuleres i stedet for gjenbrukes, hjelper det at glass er 100 prosent resirkulerbart. Glass kan gjenvinnes i det uendelige, uten tap av renhet eller kvalitet.
20.000 plastflasker bruker vi mennesker her på jorda hvert sekund. Det blir en million flasker i minuttet og over 600 milliarder i året. Og da snakker vi kun om flasker. I tillegg kommer yoghurtbeger, kaffekopper, beholdere til salat, suppe, sushi, syltetøy, saft, såpe, sjampo og alt annet vi i effektivitetens navn pakker ut av bruk-og-kast-beholdere, fortaerer og forkaster. Innen 2050 vil det vaere mer plast enn fisk i havet. Og søppelfjellene vokser ikke mer langsomt på land. Vi drukner sakte i vårt eget forbruk. Om vi ikke snart blir smartere.
Som forbruker drømmer jeg om at gode gjenbruksidéer skal bre om seg som ild i knusktørt gress blant leverandører her i Norge. Og det helst før gresset faktisk blir så tørt at det brenner bort! Jeg tror mange med meg vil love å kjøpe syltetøy livet ut hos den første produsenten som innfører pantbare syltetøyglass, ikke bare for å smelte dem om, men for å gjenbruke dem. Overfør samme konsept til absolutt alle husholdningsartikler som blir produsert og konsumert i Norge, og vips vil ikke vi nordmenn lenger ha 860.000 tonn årlig emballasjeavfall på samvittigheten.
At vi snart får forbud mot q-tips, engangsbestikk, sugerør, plastfat og -kopper, er supert, men forbudet bør gå mye lenger. Den dagen vi ikke får kjøpt verken salat, kaffe eller såpe uten å ha med egne beholdere, er den dagen vi alle automatisk hiver både matboks, Keepcup og såpekopp i ryggsekken før vi haster hjemmefra. Produsenter og leverandører som følger med i tiden, får den største andelen av dette markedet. Hvorfor vente på et forbud, når etterspørselen etter bedre løsninger allerede er høy?
På 70-tallet ble 94 % av all melk i Storbritannia levert på døra i glassflasker. Så tok billig plastikk over. I 2016 var det bare 3 % av forbrukerne som valgte godt gammeldags gjenbruksglass. Med voksende miljøbevissthet, har melkeflaske-trenden nå plutselig eksplodert på nytt. Nøkkelen bak suksessen, ligger i hvor lettvint dette
er for forbrukeren. Å sette gamle flasker på trappa og få nye i retur, er enda enklere enn å måtte gå både i søpla og i butikken.
Og det er ikke bare flaskene som kan gjenbrukes. Det kan hele konseptet. Noen er allerede i gang. Selskapet Loop begynte i vår å tilby leveranse av 300 ulike produkter i gjenbruksbeholdere på døra om du er så heldig å bo i Paris eller New York. Flere mindre områder i USA har etterhvert fått samme tilbud, og neste år utvides prosjektet i deler av Europa og Japan. Loop sine beholdere skal kunne brukes minimum hundre ganger. Med gode ordninger for å koble disse beholderne til kortreiste produkter, kan dette bli en reel miljørevolusjon. Loop tilbyr produkter fra 42 selskaper inkludert The Body Shop, Häagen-dazs, Tropicana og Colgate, og etterspør stadig nye partnere.
Med et så velutviklet pantesystem som vi har her hjemme, bør alt ligge til rette for at Norge raskt kan knytte seg til dette prosjektet – eller utvikle sitt eget. Politiske føringer vil på et eller annet tidspunkt tvinge seg frem, om ikke markedet selv tar kontroll enkelt og greit fordi baerekraft er lønnsomt i lengden. På så mange måter.
sterke Det ønsket ligger ønsker. mitt. ofte Det Frykten egoistiske gjør for det å også motiver måtte bak skaffe dette bak meg småbruk for å leve sånn noenlunde baerekraftig, gir meg nesten like skumle mareritt som tanken på en fremtid der vi ikke tar tak i overforbruket vårt. For ikke å snakke om frykten for å måtte laere meg å lage saus fra bunnen. Det fine med melkemann-konseptet, er at når det først fungere, fungerer det selv for de minst praktisk anlagte av oss.
Når ligner det gjelder på melkemannen, dette med unger trodde som jeg det var en vandrehistorie, helt til jeg en grytidlig morgen møtte melkemannen på badet hos min landlady. Nei, nå roter jeg. Det var postmannen. Han og melkemannen lå i knallhard konkurranse om nabolaget. Gjenbruk kan bety så mangt. Men akkurat det er i alle fall en annen historie.