Desperate Netanyahu
Israels statsminister har erklaert krig mot landets justisvesen. Taperen kan bli den israelske rettsstaten.
Etter mer enn ti år med Netanyahu som statsminister, er Israel et dypt splittet land.
Aldri før har Benjamin Netanyahu vaert så hardt presset. Det bar hans forsvarstale torsdag kveld tydelig preg av. En liten time etter at riksadvokaten hadde offentliggjort historiens første tiltale mot en sittende israelsk statsminister, gikk statsministeren selv på talerstolen. Og erklaerte krig mot landets justisvesen.
Blant de voldsomme
beskyldningene han kom med var at tiltalen er «et kuppforsøk». Netanyahu beskyldte politi og etterforskere for utpressing av vitner og fabrikkering av bevis. Han gjorde det klart at han selv har mistet tilliten til landets justisvesen. Og avsluttet talen til landets innbyggere med at «Nå er det tid for at etterforskerne selv blir etterforsket».
Netanyahu har bygget
hele sin politiske karriere på en splitt og hersk-taktikk. Han har bevisst definert fiendebilder, for å bygge opp støtte til seg selv. Etter mer enn ti år med Netanyahu som statsminister, er Israel et dypt splittet land. Men selv for de som har vendt seg til dette, var talen torsdag kveld voldsom.
Nå blir han
altså tiltalt for bestikkelser, svindel og tillitsbrudd i tre separate saker. Blant annet har han ifølge tiltalen forhandlet med en rik forretningsmann for å få positiv omtale på et stort nyhetsnettsted mot en politikk som skulle gagne denne forretningsmannen. Riksadvokat Avichai Mandelblit, som tidligere har vaert statsråd i Netanyahus regjering og som ble utnevnt til sin nåvaerende stilling av Netanyahu, kalte torsdag kveld tiltalen for «alvorlig».
Det er det
ingen tvil om at den er. Likevel kan Netanyahu beholde statsministerposisjonen i flere måneder framover, om enn med redusert makt. Han leder nå et forretningsministerium etter at det ikke har lyktes å danne ny regjering etter de to nyvalgene hittil i år. Nå kan nok et valg stå for døra på nyåret. Så lenge Netanyahu klarer å beholde støtten i eget parti og i de ultraortodokse og høyrenasjonalistiske samarbeidspartiene, kan han bli sittende. Men, etter alt å dømme på oppsigelse.
I de to
valgkampene som har vaert i år har opposisjonens hovedargument vaert at Israel trenger en statsminister som tenker mer på landets beste enn sitt eget. Det ble til fulle illustrert torsdag kveld.