Vil du kjøre mindre og sykle mer? Jeg har ett råd.

Visste du at nordmenn kjører nest mest i Europa? I vår familie sykler vi mye. Jeg har råd om du hører til blant dem som vil sykle mer.

Jeg kjenner mange som sier de skulle ønske de hadde brukt mindre bil. Men de har gjerne flere barn med fritidsaktiviteter og full jobb og synes det er vanskelig.

Det hadde vaert veldig flott for både dem selv og miljøet om de hadde gjort det. Hvis de virkelig vil kjøre mindre, er svaret nokså enkelt og veldig økonomisk lukrativt.

Selg bil nummer to.

Da må man finne andre måter å greie seg på i hverdagen.

Nå skal jeg si med det samme at dette selvsagt ikke er så lett for to pendlere som trenger bilen til og fra jobb, for eksempel. Men for mange andre går det veldig fint.

En Ssb-artikkel viser at 90 prosent av par med barn i Norge har bil. Av alle som har bil, har 34 prosent to eller flere biler. Det er nokså mange biler.

Mannen min og jeg er velsignet med sykkelavstand til jobb i Kristiansand sentrum. Andre med jobb i byen, vil vite at det er dyrt å parkere her. Det er én grunn til at vi nesten alltid sykler til og fra jobb og barnehage. Skolejenta vår går til skolen.

I tillegg har vi begge en slags samvittighet liggende i oss, at det å ta bilen når det ikke trengs, er unødvendig. Jeg vet ikke hva det kan kalles, men kanskje en følelse av at det bygger karakter å stå for det man mener er riktig i hverdagen. Vi vil også at ungene våre skal venne seg til å sykle for å komme seg rundt.

Hvem tror at barn som ser foreldrene kjøre og selv blir kjørt overalt begynner å sykle som voksne?

TØFT VALG

Den som vil leve miljøvennlig, må ta noen tøffe valg. Jeg forstår at det å velge vekk bilen er et slikt. Jeg skal virkelig fortelle at jeg i skrivende stund, på ekstremt regnfulle novemberdager, har stilt meg selv mange spørsmål om hvorfor jeg driver med dette.

Jeg kan ikke huske at november har vaert så mørk og våt før. Selv om det sikkert har skjedd.

Hver morgen er slik: Fullt regntøy på to barnehagebarn. Ull under. Støvler, selvsagt. Så kle seg selv. Buksere ungene inn i trang sykkelvogn. Inn i barnehagen, der man blir altfor varm fordi man har tre lag klaer på seg, mens man kler av barn.

Andre unger kommer tynnkledde inn i barnehagen med foreldre som er fine i tøyet og friserte på håret. Jeg står der med hjelm og hodelykt og ser ut som jeg er på en slags ekspedisjon. Av og til føles det slik også. På en nokså ugrei måte.

Det er ikke easy living.

HUSKER DU SOLA?

Men ofte er det veldig fint også. Med syngende barn i sykkelvogna, godt humør, fin soloppgang og gode samtaler. Jeg trenger ikke trene noe saerlig (selv om det sikkert hadde vaert lurt), fordi jeg sykler i hverdagen.

Og det er rart med det: Ting man gjør veldig ofte, blir fort en vane. Og vaner er som kjent mye enklere å drive med.

Når jeg tar bilen, og det skjer selvsagt, så lengter jeg nokså ofte tilbake til sykkelen. For eksempel når jeg står i kø på Oddernesbroa på vei til kveldsvakt. Med en gang jeg må stå i kø, seiler sykkelen opp som et raskere fremkomstmiddel. Det føles bare så enormt feil å stå fast på broa, samtidig som man sitter stille, spyr ut diesel og i tillegg betaler for det.

Hver kveldsvakt når jeg sykler til jobb, koser jeg meg med det samme: Å suse forbi køen. Det er nesten så jeg ler innimellom. Jeg kan også ha kommet til å vinke fornøyd til de som står i kø, beklager den triumferingen.

TILGANG OG PENGER

Jeg tror to faktorer spiller inn når folk velger å kjøre til jobb, selv om de egentlig kunne ha syklet.

1. De har god tilgang på bil (for eksempel to biler) og råd til å bruke den mye, med bompenger og det hele.

2. De har billig parkering eller råd til å betale det parkeringen koster.

Mange husstander som har to biler, har elbil som nummer to. SSB har undersøkt hvilke husstander det gjelder, og hvor mye de kjører.

Ikke overraskende, er det de rikeste familiene som kjøper flest elbiler. Over halvparten av de rikeste har en elbil som bil nummer to. Men å ha en nummer toelbil, er ikke nok til å renvaske bilbruken. Statistikken viser nemlig at de som har to biler (hvorav én av dem er elbil), kjører mye mer, også med fossil bil, enn husstander med bare én bil.

Det blir litt som å kjøpe en miljømerket genser når man har en tilsvarende genser fra før. Det er ikke miljøvennlig.

Langt faerre har elbil som eneste bil. Ssb-forskerne peker på at de med mindre inntekt ikke har råd til å kjøpe elbiler med lang rekkevidde. Derfor velger de heller billige fossile biler.

EKSTRA ANSVAR

Jeg synes vi som er privilegerte i samfunnet har et ekstra stort ansvar for en grønn omstilling. I det legger jeg både Norge som land og de heldig stilte blant oss.

De som tjener mindre og strever med sykdom og annet, har ikke de samme forutsetningene. Jeg synes de fortjener en litt enklere hverdag. De står heller ikke for de største belastningene på klima og miljø. Det gjør vi som kjøper mest og kjører mest.

Hvis ikke vi, med alle våre ressurser, greier å leve grønnere - hvem skal da klare det?

Å velge elbil for miljøets skyld, blir først troverdig om det er familiens eneste bil. Jeg skjønner at det ikke er aktuelt for alle. Derfor foreslår jeg én bil, og sykkel/ kollektiv. Etter hvert som rekkevidden på bilene øker, håper jeg flere og flere vil velge elbil som sin eneste bil, og sykkel som sin nummer to-"bil».

Hvis du synes det virker strevsomt å sykle, vil jeg gjerne slå et slag for elsykkel. Hadde jeg hatt lengre vei til jobb, hadde jeg kjøpt en slik. De kommer med vogner du kan putte unger og varer i også, med tak for regnfulle dager.

Nå er kanskje ikke november den beste måneden for å drive med sykkelmisjonering. Men jeg gjør det likevel. Det naermer seg slutten av året, og jeg synes det er en fin tid for å gjøre opp status over hverdagen og kanskje endre kurs.

Selger du bilen før jul, får du trolig råd til en ganske snasen elsykkel. Noe å tenke på?