«Ikke mobb mobberne»?
Det satiriske bokprosjektet Blirakker.no har falt enkelte tungt for brystet. Jeg «mobber ovenfra og ned», hevdes det.
Iet leserinnlegg 20.11. anklager Knut Erik Severinsen meg for ondsinnet mobbing av Sørlandsnyhetene (SN) og Bli Vakkergründer Einar Øgrey Brandsdal, SNS gudfar. Han mener jeg «slår nedover» mot en sponset fb-side som hadde 25.000 følgere. Selv har jeg 596.
Etter 18 måneder med anonyme, hjemmesnekrede artikler med personangrep, usannheter og insinuasjoner om korrupsjon kulminerte det i et brakvalg for Demokratene og Tverrpolitisk Folkeliste. Så meldte flere av de nyvalgte representantene seg plutselig ut. «En kan ikke vaere alle til lags,» var det tørre svaret fra en av utbryterne. Jeg tenkte: Alt dette roper jo på en parodi. Jeg kjøpte domenet «Blirakker.no». Det var moro nok i seg selv.
Rett før valget erklaerte Brandsdal at han trakk seg fra SN. For meg fremsto den nyheten litt som når kartleseren legger blokka i sidelomma like før den siste, rette strekningen mot mål i et rally.
For: Sn-opprettede Tverrpolitisk Folkeliste var jo allerede blitt en suksess, og silogjengen kunne klappe seg fornøyde på skulderen. Nils Nilsen trakk også i nødbremsen og skrev at det ville vaere «uryddig» å vaere både folkevalgt og aktiv på SN. Igjen tenkte jeg: Virkeligheten er jo villere enn min egen fantasi.
Silogjengen hadde lyktes med å velge seg selv inn i bystyret.
Nå kjente jeg at tiden var inne for å begå et humoristisk stunt. Jeg laget en enkel webside, og konstruerte en fiktiv bokomtale av «Bli Rakker», skrevet av «Amund Hetz». Bokens hovedperson, Steinar Ugrei Brakvalg, bretter her opp ermene og gyver løs mot hestehandel, kameraderi og «fiffen». Med seg på laget får han tidligere leder av finanskomitéen, Hans Hansen, og oppretter nettstedet Sydende Nyheter (SN). Nå skal ordfører Halvard Knurre og pampeveldet knekkes, og Homøopatenes leder, Virvar Klappe, blir ordfører. «God humor,» skriver Brandsdal på Messenger til meg 1. oktober, dagen etter publisering. «Den må jeg få kjøpt», fortsetter han. «Er vel bare for meg å få skrevet den ferdig, da,» svarer jeg. Og Brandsdal svarer «Yes» med tre applausikoner etter. Som sagt…
…så gjort. Etter passiaren med Einar, tenkte jeg det var god stemning, så jeg begynte å skrive. Etter hvert som følgerne kom, steg kravet om en utgivelse.
Jeg blir ikke akkurat rik av dette. Boksalget går til å dekke utgiftene. Jeg mottar heller ingen støtte, har ingen redaksjon i ryggen, og konfererer heller ikke med noen om innholdet. At folk heier på prosjektet er bare hyggelig. Men det er altså bare meg som skriver, en samfunnsengasjert forfatter fra Lund i Kristiansand. For et par dager siden inviterte Nils Nilsen seg selv på kaffe, og på sms kaller han Bli Rakker for et «glimrende manus». Så, kjaere herr Severinsen coming out of nowhere: Når de to tydeligste hovedpersonene i Sn-hierarkiet begge tilkjennegir overfor meg at de synes dette er god humor – og jeg må jo ta dem på ordet - blir ditt stormløp mot meg ørlitegrann parodisk, det også.
«Ikke mobb mobberne,» er kritikernes budskap. «Helt greit,» føler jeg hovedpersonene selv sier. For å vaere aerlig synes jeg vi trenger å få opp humøret litt. Jeg parodierer jo «fiffen» i boka, også: Både havnedirektør Spraglen og tidligere ordfører Arnt Grundestøt er med, som to litt pompøse, latterlige figurer.
Så kanskje jeg skal skrive deg inn i boka, Severinsen? Kalle deg for Severin Suveren? Det er fortsatt tid.