Tar oppgjør med oldefars nazifortid
Mandalsforfatter Erlend Wichne tar i sin nye bok et oppgjør med sin oldefars nazifortid.
– Jeg føler ikke skam over hva han gjorde. Det er mer følelsen av ansvar for å få fram denne delen av lokalhistorien som fikk slike konsekvenser for så mange. At han var min oldefar gjør det ikke mindre viktig, sier 28-åringen.
Han har tidligere gitt ut to diktbøker der tema var vann og luft. Nå handler det om ild – derfor heter boka «Sankthans». Det speiler krigens redsler med en verden i flammer.
– Jeg hadde en stund tenkt tanken på å skrive om denne sorte delen av familiens fortid. Dette var en fortid det ikke ble snakket om etter krigen – ikke av min oldemor, og aller minst av min farmor, som syntes at det var smertefullt å forholde seg til, sier Wichne.
FÅTT STIPEND
Han startet på boka i januar 2018. I november mottok han stipend fra Vest-agder fylkeskommune for å fullføre den. Da familien fikk vite temaet for boka, var de positive, selv om det er et sårt punkt.
Oldefaren het Wenzel Hermann Weiss. Han ble født i Grossmerkthal i østerriksk-ungarske Böhmen i 1887. Han var tysk-østerriksk soldat under første verdenskrig og opplevde at han mistet landet sitt da Böhmen ble en del av Tsjekkoslovakia, og ikke Østerrike, som en del av krigsoppgjøret.
JOBB SOM VEVER
Han var utdannet vever. Da han kom til Mandal i begynnelsen av 1920-tallet fikk han jobb på byens veverifabrikk.
Weiss bodde på en pensjonat der Martha Vik – Wichnes oldemor – var hushjelp. De ble etter hvert et par og giftet seg rundt 1930.
Tyskeren slo seg opp i lokalsamfunnet. Snart ble han disponent på veverifabrikken. I 1934 prøvde han å dra i gang et lokallag av Nasjonal Samling (NS). – Det ble i første omgang ingen suksess, sier Wichne.
Så da krigen kom engasjerte Wiess seg raskt på okkupasjonsmaktens side, først som tolk. Men han hadde også et nettverk som ga ham informasjon om de som var illojale mot nazistene. Det var en del mandalitter som ble sendt til Grini og til konsentrasjonsleirer i Tyskland med bakgrunn i hans aktiviteter.
Dessuten sørget han for at enkelte personer, blant annet en laerer og en kinobestyrer, mistet sine jobber etter å ha talt tyskerne imot.
MAKTMENNESKE
Han reorganiserte NS i Mandal og fikk dratt i gang lokallaget igjen. Varaordfører ble han også. – Et økonomisk og politisk maktmenneske, sier Wichne om oldefaren.
Wiess kom etter hvert i konflikt med ordføreren. Han brøt derfor med det politiske Mandal, og engasjerte seg i stedet på Gestapos hovedkvarter Arkivet i Kristiansand som tolk.
– Han var til stede under avhør som innebar tortur, sier han.
Da krigen tok slutt, ble Weiss arrestert i mai 1945. To dager etter ble han funnet død i cella. Da hadde han tatt sitt liv med cyanidpiller.
LANDSVIKERARKIVET
Wichne har funnet det meste av informasjonen om oldefaren i riksarkivets landssvikerpapirer.
Selv om Weiss var død etter krigen, ble hans sak fulgt opp fordi de som hadde blitt sparket på grunn av ham hadde krav på erstatning. Dermed ble huset samt andre private gjenstander til oldeforeldrene beslaglagt.
– Hvordan alt dette var for min oldemor er ikke godt å si. Det må ha vaert vanskelig, hun som ikke var engasjert i noe naziaktivitet, sier Wichne.
Oldeforeldrene fikk et barn. Hun døde i 2008. – Hun snakket aldri om krigen og oldefar. Men familien visste om hans fortid, sier han.
SÅRT KAPITTEL
Boka han har skrevet er en mellomting mellom prosa og skjønnlitteratur der han forteller om oldefaren, men også bringer dikt.
– Dette er et sårt kapittel i min familiens historie jeg mener er viktig å fortelle om. Det er også viktig i en tid der høyrekrefter er blitt mer markant i vår del av verden igjen. Det holder ikke i dag å bare peke på en som var nazist for 80 år siden og tro at jobben er gjort, sier Wichne.
Han håper også at boka er til inspirasjon for andre til å finne ut av egen historie.
– TØFT GJORT
Lokalhistoriker og tidligere ordfører i Mandal, Knut Lindseth, synes det er tøft gjort av Wichne å skrive om egen familie på denne måten.
– Weiss har vaert omtalt tidligere i blant annet Mandals byhistorie. Han var en fryktet mann med sine angiveri, sier Lindseth.
Han roser Wichne, og ikke minst hans familie som har godkjent bokprosjektet. – Selv om det har gått mange år siden krigen, er det like fullt viktig å få dette fram, sier han.