Det kreves en sterk mistro for ikke å tro på Darwinismen

Hr. Ole Berrum uttrykker sin sterke mistro til Darwinismen i sitt innlegg i FV 28. nov. Han tror ikke på Darwinismen eller på noen utvikling av dyrearter i det hele tatt, som jeg forstår ham.

● Hva skal da alle disse fossile dyreog plantefossilene vaere godt for? De viser jo med all ønskelig tydelighet at det har foregått en utvikling, også av det moderne menneske fra menneskearter med mindre hjerne og langt enklere kultur, bare de enkleste steinredskaper. Hvert år finnes det nye overgangsformer som knytter oss sterkere til nålevende aper, som også har utviklet seg i sin retning. Arvestoffet vårt forteller den samme historien: vi skilte lag med de som skulle utvikle seg til sjimpanser for ca. 6 millioner år siden.

Artenes utvikling er ikke en teori som ble fremsatt av Darwin. Darwins store bidrag var å foreslå en mekanisme for utviklingen: – ved hjelp av naturlig utvalg (by Means of Natural Selection) og han dokumenterte det til de grader gjennom et helt livs arbeide. Moderne genetikk har senere fullført dette arbeidet.

Hvis Ole Berrum ønsker å se på hva vi kan kalle «unaturlig utvalg» eller «intelligent design» kan gjøre, kan han bare se på våre moderne hunder. De har utviklet seg fra ulver i Eurasia i løpet av de siste 30-40.000 år med mennesket som utvalgsleder, inntil de er blitt nyttige som gjetere, fuglehunder, sporhunder og ubehjelpelige sjødehunder, helt avhengige av oss mennesker for å overleve. Darwinismen, i moderne syntese med genetikken, er den eneste eksisterende og altomfattende teori på biologiens område. GUNNAR M. BJERKESTRAND,