– Kontrasten kunne ikke vaert s
I september fikk Heidi Løke den begredelige beskjeden om en alvorlig kneskade. I første Vm-kamp scoret hun åtte mål mot Cuba.
– Kontrasten kunne ikke vaert større, sier strekspilleren.
I likhet med de andre på landslaget møtte hun søndag pressen dagen etter Vm-åpningen, før neste møte med Slovenia mandag. Strekspilleren fikk til og med vaere med på et bilde sammen med japanske kvinner som deltok på en dansekonkurranse på hotellet.
Løke (36) hadde selv valset opp med cubanere dagen før. Nå kjente hun fortsatt på den gode følelsen etter kampen der hun ble toppscorer sammen med Camilla Herrem (33). De to eldste på dette laget ledet an, men begge trodde bare for drøye to måneder siden at de ikke kom til å spille sammen i VM.
Løke får frysninger når hun tenker på hva som skjedde i den siste turneringen i Norge i slutten av september, da hun vred kneet mot Brasil.
REAGERTE MED SINNE
Veteranen, som blir 37 år om noen dager, forteller hvordan hun i Stavanger reagerte på beskjeden om en alvorlig meniskskade.
– Etter undersøkelsen fikk jeg vite at jeg måtte vaere ute i seks måneder. Da kastet jeg to par håndballsko og knebeskytterne i søppelet på hotellet.
Løke, som nesten aldri er skadet, var lei seg. Ordet forbannet bruker hun også. Da hun reiste til flyplassen med taxi, kom det noen tårer. På flyet hjemover tenkte hun på alt hun gikk glipp av. Farvel VM i Japan.
Så ble det likevel slik at Løke kunne bevege kneet kort tid etter. Hun ble glad, fant frem gamle sko og knebeskyttere og meldte seg til kamp for klubblaget Vipers i Champions League. Den planlagte kneoperasjonen ble avlyst.
Løke har for lengst akseptert at det er mulig å gi feil diagnose. Siden da har hun vaert i slag. I siste seriekamp for Vipers mot Fredrikstad scoret hun 12 mål.
For nå er sandefjordingen der hun skal vaere. Venninnen Herrem ble kåret til banen beste, og fikk klappe maskoten i en langvarig filmsekvens på banen. Løke
koste seg. Klemte på lagvenninnene, sendte noen tanker til samboer og to barn der hjemme, og merket godfølelsen.
– Hun er en kriger som alltid går foran. Hun er «one of a kind» mener Emilie Hegh Arntzen.
Selv ler Løke av dette utsagnet. Hun mener svaret er enklere:
– Jeg elsker håndball og blir aldri lei. Jeg skal holde på i mange år fremover.
Hun er sterk, har rutine, skyter med begge hender, og er et godt alternativ til strekspiller Kari Brattset Dale, som også holder et høyt nivå. Dale er i den ungarske toppklubben Györ, der Løke var tidligere. Som oftest er Dale i Norges førsteoppstilling.
INGEN MOTSTAND
Nå står de to strekspillerne sammen og satser mot Norges 28. internasjonale medalje på kvinnesiden.
For Cuba ble for lette. Løpssterke Sanna Solberg-isaksen og deretter Camilla Herrem, løp som gale. De fikk perfekte langpasningene av en opplagt Silje Solberg i målet.
Det tette forsvaret gjorde dette mulig, og da det sto 22–7 ved pause, var 2. omgang noe spillerne måtte skjerpe seg til.
– I en slik kamp er det gull å vaere kantspiller, mener Herrem.
– Returløpet var ikke det de likte aller best. Da er det fint at vi kan bruke tempoet. Forsvaret var kompakt, Silje og etter hvert Andrea (Austmo Pedersen), sto godt i målet.
– Vi løper over dem, kommer det fra Silje Solberg, målvakten som ikke lenger har Katrine Lunde og før det Kari Aalvik Grimsbø ved sin side. Nå er det hun som er den erfarne. Overgangen til den ungarske klubben Siofok har gjort 29-åringen godt.
Hennes trener der, Tor Odvar