Norsk film setter store klimaavtrykk
De fleste norske storfilmer tas opp i utlandet. Flyreisene gjør filmbransjen til klimaversting. – Finansieringssystemet må endres, sier regissør Guro Bruusgaard.
Det lille filmteamet samler seg rundt lastesykkelen og varmer seg på kaffe og pepperkaker. Det er opptak til Han, en film om den norske mannsrollen.
De er akkurat ferdige med scenen der skuespiller Frank Werner Laug har løpt ut av klasserommet i raseri fordi han føler seg latterliggjort. Teamet filmer når han uten jakke og lue løper hjem.
Når de er ferdige for dagen, lastes mesteparten av utstyret opp i lastesyklene.
– Det er en klar fordel for oss at vi har lagt filmens handling til Oslo, her vi bor, sier regissør Guro Bruusgaard (42).
Hun er en av fire filmskapere i selskapet Alternativet, et produksjonsselskap som lager klimavennlige filmer med lavere budsjett enn mange andre filmer har.
HAR BARE LEID ÉN BIL
Norsk filmbransje står for store Co2-utslipp, ikke minst gjennom transport.
Sykkel- og kollektivtransport for filmteam, skuespillere, mat og drikke er langt fra vanlig for filmfolk. Men på denne innspillingen har teamet leid bare én bil for å kjøre det tekniske utstyret.
– Det er lettere å vaere klimavennlig på en lavbudsjettfilm, sier Bruusgaard.
De er maks ti personer bak kamera, og de unngår opptak i utlandet hvis det ikke er nødvendig for handlingen. For å holde utgiftene nede, men også for å ta hensyn til klimaet, filmer de i leiligheter og hus de låner eller leier. I matpausene brukes ikke engangsbestikk av noe slag.
FLYS FREM OG TILBAKE
Tall fra Norsk filminstitutt (NFI) viser at hver tredje norske film de siste ti årene er spilt inn i utlandet. Det er filmene med store budsjetter som tas opp ute. De siste ti årene har støtteordningene, de såkalte incentivordningene for film i østeuropeiske land, gjort at filmene tas opp på steder som Praha i Tsjekkia og Vilnius i Litauen.
– Man flyr skuespillere frem og tilbake til Latvia bare for å prøve et kostyme. En annen ting er at man «lager» Norge i utlandet. Hus, landskaper og alt annet bygges opp for å ligne på stedene der handlingen skal foregå, sier Guro Bruusgaard.
Over 200 norske skuespillere og regissører skrev tidligere i år under på et opprop for å gjøre filmbransjen mer klimavennlig.
Skuespiller Birgitte Larsen mener støtteordningen for utenlandske filmer i Norge, som i år blant annet går til James Bond-innspilling, burde brukes for at norske produsenter skal ha råd til å filme innenlands.
– Det er ikke mange år siden normen var å filme innenlands. Mange jobber er dessuten forsvunnet i bransjen. Politikerne burde vaere opptatt av å få dem hjem, sier Larsen, som mener det haster å få til endringer.
– Mange skuespillere er frustrerte over det store klimaavtrykket. En skuespiller kan ha 30 flyreiser under en innspilling, og all reisingen går ut over dem som har familie. Hvis ingenting skjer, kan det vaere aktuelt å gå inn for en slags boikott, sier hun.
30 PROSENT I LITAUEN
Produsent Aage Aaberge i Nordisk Film er opptatt av ressursbruken, men sier det er vanskelig å få gjort noe med det største problemet.
– Vi blir oppfordret av Norsk filminstitutt og Kulturdepartementet til å finne finansiering ute, og det er mange gode tilskuddsordninger i Europa. I Litauen kan vi få tilbake 30 prosent av det vi bruker.
Aaberge håper det kan bli flere tilskuddsordninger i Norge, som tilskuddet Nordisk Film fikk da store deler av Den 12. mann ble filmet i Troms.
– Det er pussig at sånne ordninger finnes rundt i Norge, men ikke i Oslo. Jeg håper Oslo kommune kommer på banen her.
– Hva tjener Litauen på at filmene tas opp der?
– Det er blitt en stor naering. Det er klart det kunne blitt det i Norge også, sier han.
– DÅRLIGE KLIMATILTAK
Filmprodusentene jobber sammen med hele kultursektoren for å få i stand et veikart med utgangspunkt i FNS baerekraftsmål, sier Åse Kringstad, leder for Virke Produsentforeningen. Hun og representanter for de andre kulturorganisasjonene møtte nylig kulturminister Trine Skei Grande.
– En enorm mentalitetsendring har skjedd siden jeg begynte i denne jobben i januar. Vi ser på alle mulige tiltak. Incentivordningene i seg selv er dårlige som klimatiltak, men mye kan gjøres for å gi dem en grønnere profil. Samtidig må vi sikre at finansieringsmuligheter ikke forsvinner. Overgang til grønn profil er noe alle må ta ansvar for, sier Kringstad.
Det er ikke mange år siden normen var å filme innenlands. BIRGITTE LARSEN,
skuespiller