Nytt på nytt

● Luk 4,16-22

Det er mye nytt i livet mitt for tiden. Nytt hus, nye søppeldunker, nye møbler, og jeg kjører rundt med den nye kona (altså min ny elbil). Kona er den gode gamle – heldigvis! Men ikke nok med alle disse velsignelsene i livet, jeg er som prest også i den utrolig privilegerte situasjon å få flytte inn i en flunkende ny, vakker, funksjonell, moderne kirke. «Ny horisont» heter prosjektet og er blitt et nytt bygg for nye tider som forhåpentligvis vil hjelpe oss å løfte blikket mot nye horisonter. Det er fantastisk, og det kjennes som en enormt stor velsignelse! Som sagt, det er mye nytt i livet for tiden.

Og da passer det jo veldig godt, også å få begynne på et helt nytt år. Et nytt kirkeår. For det begynner som kjent med første søndag i advent. Når vi nå kaster loss og seiler mot nye horisonter så hører vi om Han som stod frem med noe helt nytt. Jesus er på besøk i Nasaret der han hadde vokst opp. Han går til synagogen som han alltid gjorde på sabbaten, åpner bokrullen og taler på en måte som får alle til å rose ham: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.»

Det var noe grensesprengende nytt med denne snekkersønnen fra Nasaret. Han talte på en måte som ingen hadde gjort før. En måte som både skapte begeistring og som provoserte, det ville vi sett om vi hadde lest litt videre. Det er Jesu programerklaering vi får her. Må det bli vår også. I en ny kirke, i et nytt kirkeår: Leve våre liv på en slik måte at mennesker får høre et godt budskap. Budskap om håp i en mørk tid. At fattige, undertrykte, fanger av så mange slags ting, kan settes fri. Måtte et nytt år bli et nådens år, for oss alle og for denne klodens sårende, undertrykkende, fattige. Ja, for denne feberhete kloden i det hele tatt. For Kirkens Herre er med oss. Han setter kursen.