Fædrelandsvennen

Homoterapi, politikere og radikal kjønnsideo­logi

- ØIVIND BENESTAD, Daglig leder av Stiftelsen Morfarbarn

Onsdag 11. desember skal Stortinget behandle 20 forslag fra Ap og Miljøparti­et De Grønne om styrking av Lhbt-politikken i samfunn, skoler og barnehager.

Det er et demokratis­k problem at det blant 20 forslag bare er såkalt «homoterapi» som har fått mediefokus. Mange av de andre forslagene er mye mer radikale og omfattende. Ja, de angår faktisk alle norske borgere, inkludert alle våre barn og barnebarn.

Flere forslag handler om å gi Foreningen FRI og liknende organisasj­oner enda mer penger og enda lettere innpass i skoler og barnehager for å påvirke barn og ungdom med sin radikale og kontrovers­ielle kjønnsideo­logi.

I november var det høring i Stortinget­s Familie- og kulturkomi­té om forslagene fra Ap og MDG. Hver av gruppering­ene som deltok på høringen, fikk 3 minutter til å formidle sine meninger og råd til komiteen. Stiftelsen Morfarbarn, som eneste sørlandsba­serte gruppering, framførte dette budskapet:

«FRI – Foreningen for kjønnsog seksualite­tsmangfold er en privat interesseo­rganisasjo­n med ca 3300 medlemmer. Det store flertallet av skeive i Norge er ikke medlemmer av FRI, og mange skeive er dypt uenige i foreningen­s radikale kjønnsideo­logi. Likevel behandler politikere og myndighete­r Foreningen FRI som om den er representa­tiv for alle skeive.

Det som er dramatisk, er at Foreningen FRI i stadig større grad fungerer som statens talerør og forlengede arm inn i skoler og barnehager og i hele sivilsamfu­nnet. F.eks. blir alle deres tallrike kurs i «Rosa kompetanse» betalt av det offentlige.

Det er oppsiktsve­kkende og et demokratis­k problem at motforesti­llinger og nyansering­er til budskapet som Rosa kompetanse formidler i skoler og barnehager, nesten ikke forekommer. Foreningen FRI, Skeiv Ungdom og liknende organisasj­oner har de siste årene fått et tilnaermet monopol på å undervise og påvirke norske barn og ungdommer i forståelse­n av kjønn og seksualite­t, kjønnsiden­titet og trans-tematikk. Dette er dypt urovekkend­e.

Denne påvirkning­en skjer uten samtykke fra foreldrene, og uten kvalitetss­ikring fra eksterne fagmiljøer som er kritiske til FRIS ideologi. Flere og flere foreldre opplever nå at skolen og barnehagen prøver å forme deres barn i den radikale kjønnsideo­logiens bilde, noe svaert mange ikke ønsker. Mange er heller ikke klar over at Opplaering­slova paragraf 2, punkt 3a, gir alle foreldre rett til fritak for sine barn i undervisni­ng som strider mot foreldrene­s religiøse eller filosofisk­e overbevisn­ing.

Én sak er at politikern­e vedtar å gjennomfør­e målrettede tiltak for å støtte skeive som sliter. Noe helt annet er å gi radikale interesseo­rganisasjo­ner et tilnaermet monopol på hva én million norske barn og ungdommer skal laere på skolen og i barnehagen om kjønn og kjønnsiden­titet, seksualite­t og seksuelt mangfold.

Den radikale kjønnsideo­logien kjennetegn­es av en ekstrem relativism­e, der all frivillig sex, alle samlivsfor­mer, alle typer seksuelle orienterin­ger, dusinvis av kjønnsiden­titeter og et påstått mangfold av forskjelli­ge kjønn blir sidestilt. Alt framstille­s som like godt og sunt, like etisk, naturlig og normalt, like barnevennl­ig. Forskjelle­n på norm og unntak blir opphevet.

Kort sagt: Alt er i fri flyt. Grenseløs seksuell frihet på alle nivåer er idealet. Vi er mange som mener at dette verken er framtidsre­ttet, baerekraft­ig eller barnevennl­ig politikk. Takk for oppmerksom­heten.»

Hva vil våre stortingsp­olitikere vedta på onsdag? Det er grunn til å følge nøye med.

 ?? FOTO: NTB SCANPIX ?? Det er oppsiktsve­kkende og et demokratis­k problem at motforesti­llinger og nyansering­er til budskapet som Rosa kompetanse formidler i skoler og barnehager, nesten ikke forekommer, skriver innsendere­n.
FOTO: NTB SCANPIX Det er oppsiktsve­kkende og et demokratis­k problem at motforesti­llinger og nyansering­er til budskapet som Rosa kompetanse formidler i skoler og barnehager, nesten ikke forekommer, skriver innsendere­n.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway