Ensomhet og utrygghet – en samfunnsmessig utfordring!
Vi har en økende befolkning hvor levealderen øker år for år. Og dette er selvsagt svaert gledelig! Økt levealder er et bevis på blant annet økende velstand, bedre folkehelse og bedre rammebetingelser for Norges befolkning generelt. Men – det gir også noen
Etablering av bofellesskap, seniorleiligheter med eget servicesenter og omsorgsboliger i tilknytting til døgnåpne helse- og aktivitetssentre er gode virkemidler.
Svaret er at det må føres en politikk som øker livskvaliteten til eldre. Eksempelvis gjennom å etablere boformer som vektlegger mulighetene for fellesskap og trivsel, også for personer med større funksjonsnedsettelser og redusert boevne.
Eldre blir flere og lever lengre. De fleste vil klare seg selv lengst mulig. Imidlertid øker ensomhet blant eldre. Dette gir helsemessige utfordringer både sosialt, fysiske og ikke minst på det psykiske plan. Det har utviklet seg en urovekkende, økende selvmordsrate og lavere livstilfredshet i de år hvor man egentlig skal nyte en velfortjent pensjonist-tilvaerelse. Vi vet at antall selvmord for personer over 65 år allerede er mer enn 320 personer årlig. Mørketallene er sannsynligvis store, og det er lett å forestille seg at selvmord blant eldre også skjer i vårt distrikt. U trygghet blant eldre oppstår stadig oftere i forbindelse med opplevelse av ensomhet og manglende sosiale rammer. Økende kriminalitet og vold i samfunnet generelt forsterker utrygghetsfølelsen; samtidig som flere eldre blir angrepet i sitt eget hjem.
Ensomhet og utrygghet kan ofte henge ofte sammen med en begynnende utvikling av demens. Det forventes at antall eldre med demens vil øke kraftig i årene som kommer, men det er for lite fokus og forskning på demens i Norge.
Reformen «Leve hele livet» (St.mld.15 2017-2018) gir et godt grunnlag for kunnskap om både omfang, kvantitaive data og ikke minst dette utfordringsbildet. Agder Senior Høyre ønsker at reformen «Leve hele livet» følges opp av regjeringen og kommunene slik at de mål, som er godt beskrevet i stortingsmeldingen, kan bli virkelighet for eldre som er ensomme, utrygge eller lider av demens. Medvirkning, tilrettelegging og riktige rammevilkår er på mange områder de faktorer som langt på vei kan motvirke ensomhet, utrygghet og demens.
Boforhold i trygge omgivelser og gode nettverk kan forebygge ensom- og utrygghetsfølelsen og kan utsette demens. Etablering av bofellesskap, seniorleiligheter med eget servicesenter og omsorgsboliger i tilknytting til døgnåpne helse- og aktivitetssentre er gode virkemidler. Terskelen for å få tildelt omsorgsbolig er imidlertid ofte høy. S enior Høyre ønsker at det prøves ut nye muligheter for å opprette bofellesskap. I følge SSB eier 84 % av befolkningen egen bolig, mens i gruppen 67 – 79 er det 89,9 % som eier egen bolig som ofte er nedbetalt. Dette er eldres sparekapital som kan benyttes på en måte som reduserer behovet for sykehjemsplasser, øker livskvaliteten og reduserer ensomheten.
Husbanken fikk i 2017 i overkant av 5 mrd kroner til å dekke tilskudd til ulike boliger og sykehjem. For omsorgsboliger får kommunene tilskudd på 45 % og dekker 55 % selv.
Mange venter for lenge med å flytte fra tidligere bolig. Er en blitt alene, er barnløs eller barna bor langt unna, blir det lett ensomt. Dårlige spisevaner og lite fysisk og mental aktivitet fører lett til dårlig helse, og behovet for hjemmesykepleie, dagsenterplass og eventuelt sykehjemsplass melder seg.
Det må tenkes nytt slik at kommunene kan spare investeringsmidler, som kan benyttes til andre kommunale behov, samtidig som private midler i oppspart boligkapital benyttes, og eldre slipper å betale flere millioner for en eldre-tilpasset selveierbolig.
Det må åpnes for at private utbyggere kan få husbanktilskudd på 45 %. 55 % dekkes av private utbyggere, mens kommunen kan kjøpe leiligheter der behov for bofellesskap med andre oppstår slik at flere kan integreres i et felles sosialt miljø. Eldre med egenkapital f.eks. ved salg av egen bolig kjøper seg inn i bofellesskapet. I disse nye bofellesskapene ligger det godt til rette for å opprette fellesarealer med kafé/restaurant, treningsområder, hobby/kurs/aktivitetsrom, rom til sosiale arrangementer og medisinsk senter. I Kristiansand har vi heldigvis etablert noen få av disse tilbudene. Som regel igangsatt, finansiert og organisert av private utbyggere. Og i god dialog med Kristiansand Kommune. Men behovet er større enn dagens og ikke minst morgendagens tilbud. Derfor er det viktig at det settes et større fokus på denne utfordringen. En oppfordring som gjelder oss alle!